Våge å bli helere sammen: En studie av betydningen av de underliggende relasjonelle prosessene i en psykoedukativ gruppe for mennesker med relasjonelle traumer

Abstract

Komplekse, relasjonelle traumer er betegnelsen på skader som er et resultat av gjentatt traumatisering over lengre tid, ofte i ung alder og innenfor konteksten av en nære relasjoner (Herman, 1992). Et vanlig tiltak for å hjelpe mennesker med relasjonelle traumer er psykoedukative grupper som legger vekt på tilegnelse av kunnskap om traumereaksjoner og utvikling av mestringsstrategier er blitt. Fordi slike kurs ikke eksplisitt vektlegger relasjonelle faktorer ønsket jeg å undersøke hvilke underliggende relasjonelle prosesser som foregår i en slik stabiliseringsgruppe og hvilken betydning de relasjonelle erfaringene fikk for deltakerne. Studien tok utgangspunkt i to problemstillinger: 1) Å utforske hvordan mennesker med komplekse relasjonelle traumer opplever de relasjonelle aspektene av å delta på et stabiliseringskurs for håndtering av traumereaksjoner. 2) Å undersøke hvilken betydning relasjonelle erfaringer i gruppa har hatt for deltakernes selvopplevelse og relatering. For å undersøke forskningsspørsmålene ble det gjennomført kvalitative dybdeintervjuer med fem tidligere deltakere på et stabiliseringskurs for kompleks PTSD. Opptak av intervjuene ble transkribert og analysen av materialet er gjort ved hjelp av fortolkende fenomenologisk metode (Smith, Flowers & Larkin, 2009). Studien er et selvstendig forskningsprosjekt utformet og gjennomført i sin helhet av forfatteren. Analysen resulterte i 6 kategorier fordelt på to hovedtemaer. Å komme nærmere seg selv inneholdt kategorier som viser at deltakerne har blitt mer meningsfulle for seg selv, opplever mindre skam og indre ensomhet og har fått en relasjon til seg selv preget av større vennlighet. Hovedtemaet Å komme nærmere andre presenterer deltakernes vanskelige reaksjoner på å være i gruppa, måten de forsøkte å takle dem, og hvordan deltakerne i større grad våger å vise frem sårbare sider til andre etter kurset og å ta imot hjelp i sine relasjoner. Diskusjonen ser på prosessen mot meningsdannelse og endringer i representasjoner av selv og andre opp mot teori om selvstrukturering og objektrelasjoner.