Trenger vi orthorexia nervosa som en diagnose? Hvordan forstå begrepet ortoreksi i lys av modellen forbigående mentale lidelser

Abstract

I løpet av de siste tiårene har verdier som helse og sunnhet tilsynelatende blitt svært viktig for mange menneskers livsførsel. Vi blir daglig eksponert for informasjon i massemedia om hva det er hensiktsmessig å spise og risikoen du tar hvis du får i deg feil mat. Enkelte har blitt sykelig opptatt av sunnhet, og det er blitt en utfordring å se når «det sunne» går over i «det usunne». Det er denne tendensen den amerikanske legen Steven Bratman tok tak i da han opprettet begrepet orthorexia nervosa mot slutten av 90-tallet, hvor «ortho» betyr korrekt og «orexia» betyr appetitt. Med utgangspunkt i «sunnhetshysteriet» har jeg forsøkt å besvare hvordan ortoreksi kom til, hvorfor ortoreksi har oppstått som begrep på dette tidspunktet og om vi i det hele tatt trenger ortoreksi som diagnose. Jeg har anvendt filosofen Ian Hackings forsoningsmodell om forbigående mentale lidelser for å utvide forståelsen av fenomenet. I lys av modellen kom jeg frem til at det ortorektiske spisemønsteret speiler utfordringer i det senmoderne samfunnet som risiko, tillit, selvkontroll, kompleksitet osv. Dessuten henger muligens de ortorektiske tendensene sammen med et ortorektisk samfunn, heller enn at det handler om individuell patologi. I og med at det er få vitenskapelige funn knyttet til ortoreksi og at begrepet er i endring, er det uansett vanskelig å komme med et endelig svar på om vi faktisk trenger ortoreksi som diagnose. Det som likevel er sikkert er at vi har behov for stemmer som faktisk uttaler seg om tilstanden og bidrar til å forebygge risikoen for at et ortorektisk tilstandsbilde skal utvikle seg til mer alvorlige spiseforstyrrelser. Istedenfor å skape en diagnose, kan det være en fordel å ha ortoreksi som begrep for å bevisstgjøres hva det vil si å være tilstrekkelig sunn.