Barneverninstitusjoner for barn; kriseløsning, fallitterklæring, eller et godt omsorgstilbud til noen barn?

Abstract

Hovedformålet med denne studien er å undersøke hvordan nyere kunnskap kan bidra til å belyse eksisterende anbefalinger fra Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) vedrørende bruk av institusjon for barn under 13 år. Min hovedproblemstilling lyder; Hvordan kan Bufdir sine anbefalinger om bruk av barnevernsinstitusjon for barn under 13 år forstås i lys av nyere kunnskap? Bufdir anbefaler sterkt at barn under 12 år tilbys annet tilbud en institusjon som omsorgstiltak. I litteraturen finner jeg ingen tydelig støtte til Bufdir sine anbefalinger fra litteraturen de beskriver i sitt kunnskapsgrunnlag, eller fra internasjonal forskning for øvrig. Særlig fremtredende er beskrivelser av at forskning om litteratur fra barnevernsinstitusjoner i liten grad beskriver innhold eller organiseringen ved institusjonene, hvilket utgjør en utfordring for bruk av institusjonsforskningen generelt. Fra norske forhold finnes det svært lite kunnskap om barn under 13 år på institusjon, og det lille som finnes understøtter indikasjonene fra internasjonal forskning at barn på institusjon fremstår som en selektert gruppe; med særlig omfattende livsbelastninger, høy forekomst av psykiske vansker og med en atferd som oppleves utfordrende for omgivelsene å håndtere. Studien er en kvalitativ studie, utformet som en litteraturoversikt. Gjennom systematiske webbaserte litteratursøk fra søk i ni databaser har jeg gjort et utvalg fra 2668 treff, hvorav et utvalg på 32 utvalgte dokumenter presenteres i min studie. Som teoretisk rammeverk presenteres Antonovsky sin teori om salutogenese, som en modell egnet til å drøfte mine funn gjennom å belyse og refortolke disse ut i fra et helsemessig perspektiv i vid forstand. Studien konkluderer med et behov for forskning både om forhold ved den aktuelle gruppen av barn og deres behov, samt spesifikk kunnskap om institusjon som omsorgstiltak for denne gruppen.