Hide metadata

dc.contributor.authorDahlen, Svein
dc.date.accessioned2017-01-02T22:27:29Z
dc.date.issued2014
dc.identifier.citationDahlen, Svein. Funksjonelle påvirkninger på den dentofaciale utviklingen.. Master thesis, University of Oslo, 2014
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/53438
dc.description.abstractAlle vaner som omfatter smokk og fingersuging begynner i løpet av barnets første leveår (initiale sugevaner). Sugevaner som varer lenger enn 6-7 års alder kalles prolongerte sugevaner. Barna suger på fingrene mer i våken tilstand enn under natten de første måneder, i motsats de siste måneder under det første året. Prevalensen for ikke-ernærende sugevaner varierer fra 61-69 %. I Norden har det skjedd endringer i sugevaner de siste 50 årene. Smokkbruken har økt med 30 % til vel 80 %, mens fingersuging har avtatt med 15 %. Frekvensen av barn uten sugevaner har sunket fra 38–10 %. De fleste slutter med smokk i 2 - 4 års alder. Halvparten av fingersugene fortsetter til 6 - 7 års alder og lenger. Siden omfanget av fingersugere har avtatt, har også frekvensen av prolongerte fingersugere sunket fra 14 % - 6 % de siste 30 år. Det er vist at det er vanskeligere å avbryte prolongerte sugevaner for gutter enn for jenter. Aktiv smokkbruk fører ofte til åpent bitt. Dette er tydeligere enn ved fingersuging. Når sugevanen brytes, skjer det nesten alltid en spontan korreksjon i løpet av få år. I en ny studie hadde 25 % av smokkbrukende jenter kryssbitt ved 3-års alder, noe som tilsier en økt forekomst av kryssbitt hos jenter i melketannsettet. Ikke-ernærende sugevaner på tommel og smokk har høy prevalens hos skandinaviske barn (Larsson, 1985, 2001;Cagler et al., 2005), og man ønsker å få kjennskap til hvilke faktorer som ligger til grunnlag for dette. Det er enighet om at ulike sugevaner vil gi avvik i okklusjonen og i den kraniofasiale morfologi, men spørsmålet er hvilke (Larsson 1977,1986, 2001; Lindsten et al., 1996; Zardetto et al., 2002; Warren et al.,2002, 2005; Cagler et al., 200; Bishara et. al.,2006; Mistry et al., 2010; Romero et al., 2011). Mange yrkesgrupper har egne oppfatninger om hvilke følger smokk og fingersuging har, og det kan være nyttig å få en klarhet i dette. Foruten tannstilling kan sugevaner påvirke bla. Amming, krybbedød, språkutvikling/fonetikk og psykologisk utvikling. Det er viktig å vite hvilke okklusjonsavvik en forlenget sugevane kan medføre, og om det er forskjell på påvirkningen av okklusjonen fra en tommelfinger og en smokk. Denne informasjonen er viktig i forbindelse med rådgivning av barn og foreldre på klinikken. Gjennom riktig rådgivning kan utvikling av okklusjonsavvik i forbindelse med forlengede, ikke-ernærende sugevaner forebygges.nor
dc.language.isonor
dc.titleFunksjonelle påvirkninger på den dentofaciale utviklingen.nor
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2017-01-02T22:27:28Z
dc.creator.authorDahlen, Svein
dc.date.embargoenddate3014-12-12
dc.rights.termsDette dokumentet er ikke elektronisk tilgjengelig etter ønske fra forfatter. Tilgangskode/Access code A
dc.identifier.urnURN:NBN:no-56790
dc.type.documentMasteroppgave
dc.rights.accessrightsclosedaccess
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/53438/1/Svein-Dahlen-masteroppgave.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata