Language minority children’s perspectives on being bilingual - On "bilanguagers" and their sensitivity towards complexity

Abstract

This thesis addresses how language minority children in the Norwegian context perceive being bilingual based on semi-structured interviews with 56 Turkish-speaking and Urdu-speaking preadolescents. The study illustrates the variability in how children perceive themselves as language users within the family and among friends. The study also reveals children’s nuanced perceptions of the importance of being well skilled in their languages. Finally, the study illuminates children’s sensitivity towards complexities of their bilingual realities at home and at school, and furthermore how they are able to navigate themselves through these complexities in their daily activities. In conclusion, children’s perspectives are discussed in relation to their expressions of a language learner identity, their experiences of bilingualism as inclusive and exclusive in monolingual and multilingual contexts, and their explorations of multiple markers of belonging when constructing own (bilingual) realities. A broadened understanding of children’s meaning making of bilingualism in middle childhood underscores the importance of acknowledging bilingualism as it unfolds at the individual level, and reminds of the need to incorporate bilingual multicompetences into future research and education.

Denne avhandlingen belyser temaet tospråklighet ved å undersøke hvordan minoritetsspråklige barn i en norsk kontekst opplever det å være tospråklig. Tre dimensjoner ved tospråklighet ble spesielt fokusert: språkbruk i familien, språkbruk med og blant andre barn som snakker samme førstespråk som barna selv, og holdninger til og tanker rundt hvor viktig det er å kunne de to språkene. Studien bygger på data samlet inn gjennom individuelle semi-strukturerte intervjuer med 56 barn i femte klasse som har vokst opp i Norge med tyrkisk eller urdu som morsmål. Intervjuet kombinerte spørsmål hvor barna ble bedt om å identifisere seg med oppgitte kategorier med mer åpne og individuelt utledede spørsmål. Barnas perspektiver ble utledet fra deres selvrapporteringer på de presenterte kategoriene og fra deres mer utdypende beskrivelser. Tre hovedfunn rapporteres. For det første illustrerte studien en stor variasjon blant barna i hvordan de oppfatter seg selv som språkbrukere i familien og blant venner. For det andre viste studien at barna i all hovedsak støttet opp om viktigheten av å kunne det norske språket godt, mens det var flere nyanser i deres oppfatninger av hvor viktig det er å kunne førstespråket godt. For det tredje løftet studien frem 13 tema som utdyper hvordan barna opplever språkbruk og språkferdigheter i barn-foreldre kommunikasjon, tospråklighet i flerspråklige jevn alder kontekster, og viktigheten av språk som en ferdighet og språk som en tilhørighetsmarkør. Oppsummert viste barna i utvalget en sensitivitet i forhold til ulike kompleksiteter i deres tospråklige realiteter knyttet til en bevissthet om seg selv som en som trenger å lære mer språk, en bevissthet rundt egen tospråklighet som inkluderende og ekskluderende i enspråklige og flerspråklige kontekster, og en bevissthet rund det å utforske ulike tilhørigheter i konstruksjonen av egne (tospråklige) realiteter. En utvidet forståelse av hvordan barn skaper mening av tospråklighet understreker viktigheten av å anerkjenne tospråklighet slik den utspiller seg på individnivå; for det enkelte barn og i den enkelte familie. Studien peker videre på behovet for å innlemme tospråklige realiteter og kompetanse i flerspråklig kommunikasjon i fremtidig forskning og opplæring. Studien ble gjennomført ved institutt for pedagogikk, UV-fakultet (UiO)