Klarspråk - fra prosjekt til daglig drift: En studie av klarspråkarbeidet i Helfo

Abstract

Det norske mediearkivet er fullt av saker om språket i forvaltningen. Hovedsakelig med argumenter om at det er tungt, at det truer demokratiet og at prislappen er stor. Ifølge kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, er dårlig språk i forvaltningen så tidkrevende at det koster 300 millioner kroner i året. Dette har resultert i et omfattende språkprosjekt i forvaltningen, som vi i dag kjenner som Klart språk i staten. Parallelt med det statlige klarspråkprosjektet, har det skjedd store endringer i føringene for den offentlige kommunikasjonen i Norge. Statens kommunikasjonspolitikk inneholder sentrale mål og prinsipper for statens kommunikasjon med innbyggere, næringsliv og organisasjoner. Der pekes det på at statlige virksomheter skal bruke et godt og klart språk som forstås av alle. Hvordan dette skal gjøres er ikke entydig. I denne oppgaven belyser jeg noen utfordringer med å arbeide med klarspråk i en offentlig virksomhet. Det gjør jeg med Helfo som ramme, gjennom følgende problemstilling: Hvilke organisatoriske utfordringer er forbundet med målet om klarspråklig konsensus i Helfo? Offentlige organisasjoner står overfor kryssende logikker og motstridende hensyn, som ser ut til å få betydning for klarspråkarbeidet. Undersøkelsen viser at ansatte i Helfo opplever et misforhold mellom det offisielle målet om å følge statens kommunikasjonspolitikk, og det operative målet om å gjøre organisasjonens kjerneoppgaver. Ansatte som har klarspråk som sin kjerneoppgave mangler tilstrekkelig mandat og innflytelse i sitt arbeid med å formidle verdien av klarspråk. Dette gir utslag i at klarspråk ikke er tilstrekkelig forankret i linjeorganisasjonen. Undersøkelsen bygger på ti intervjuer med ansatte i Helfo, samt en gjennomgang av en rekke interne dokumenter i organisasjonen.