Sement, søppel og samarbeid. En studie av kapasitetsutvikling i et miljøprosjekt mellom Norge og Kina.

Abstract

Denne oppgaven benytter metoden casestudie for å belyse problemstillingen ”hvordan kan kapasitetsutvikling bidra til å løse globale miljøutfordringer?”. Caset er et prosjekt som benytter seg av kapasitetsutvikling mellom Norge og Kina, og har foregått siden 2006. Hensikten er å overføre teknologi og kunnskap omkring avfallsforbrenning i sementovner, fra Norge til Kina. For å besvare problemstillingen analyserer jeg innsamlet data som inkluderer både primærkilder i form av dybdeintervjuer, offisielle dokumenter og uttalelser, og sekundærkilder som faglitteratur og rapporter. Det har blitt gjennomført intervjuer med ti personer som er involvert i prosjektet, eller i miljøbistand generelt. Intervjuene har funnet sted i Norge og Kina. Funnene fra intervjuene og dokumentene viser at kapasitetsutviklingen i dette prosjektet i stor grad er vellykket. Sett i sammenheng med teori og tidligere forskning, er det likevel tre områder hvor det vil være gunstig å ha et større fokus i kapasitetsutviklingsprosjekter. De tre områdene er: • Samarbeidsform: twinning versus teknisk assistanse • Organisasjonslæring • Strategier Oppgaven avsluttes med fem anbefalinger som kan gjøre kapasitetsutviklingsprosjekter enda mer velfungerende: • Økt arbeid med valg av samarbeidspartnere i initieringsfasen • Antall personer dypt involvert i prosjektet bør være så høyt som mulig • De forskjellige aktørene må snakke sammen om hva organisasjonslæring og institusjonsutvikling betyr for dem i de ulike prosjektene • Strategiene til de forskjellige aktørene må konkretiseres og kommuniseres • Avslutningsvis er det viktig å ta kontekst med inn i bildet. Selv om flere samarbeid bygger på kapasitetsutvikling, er konteksten innad i prosjektene ulike, og det er ikke én mal som passer alle.

This paper presents a case study that aims to analyze the research question ”how can capacity development contribute to solving global environmental challenges?” The case is a on-going project that uses capacity development and that started in 2006, between Norway and China. The project is intended to facilitate the transfer of technology and knowledge regarding the burning of hazardous waste in cement incinerators, from Norway to China. To answer the research question, I will analyze collected data, including primary resources such as in-depth interviews, official documents and statements, and secondary resources such as literature and reports. Interviews have been conducted with ten people who are involved in the project, or have knowledge about environmental development projects in general. The informants were located in Norway and China. The findings from the interviews show that capacity development in this project is to a great degree successful. When analyzed in light of theory and previous research, there are however three areas where it would be useful to increase the focus in capacity development projects: • Cooperation method: twinning versus technical assistance • Organizational learning • Strategies The paper concludes with five recommendations that can increase the successfulness of capacity development projects: • Increased effort on choice of cooperation partners in the initiating phase of the projects • The number of personnel deeply involved in the projects should be as high as possible • The different actors must communicate together on what organizational learning and institution building means to them in the different projects • The strategies of the different actors must be concretized and communicated • Finally, it is essential to bring context in to the picture. Even though many projects use the methodology of capacity development, their context is different, and there will not be one single set up that works for everyone.