Abstract
Denne masteroppgaven har handlet om konserveringen av et offisersportrett fra Forsvarsmuseet i Oslo. Den portretterte var Christian Fredrik Maximilian Staib (1831-1921). I 1881 ble han malt av kunstneren Clara Theodora Grimsgaard (1851-1935). Maleriet ble malt med oljefarger på linlerret. Oppgaven redegjør for undersøkelser av maleriet og analyseteknikker som ble brukt. Visuelle undersøkelser, mikroskopi og fotoanalytiske teknikker med IR, FF-IR og UV ble anvendt for å forstå de originale materialene, endringer og tilstand. Av mer avanserte analyseteknikker ble XRF, FTIR og SEM-EDX benyttet for å fastslå materialsammensetning og nedbrytningsfenomener. Det var delamineringer i maleriet som kunne knyttes til både bly- og sinksåpedannelse. En hypotese var at metallsåper i grunderingen utgjorde en destabiliserende effekt i maleristrukturen ved å presse på overliggende lag. Inngrep var nødvendig for å sikre løse farger, men det var ikke ønsket å forverre situasjonen med å bidra til fremtidig metallsåpedannelse. Teorier i litteraturen peker på løsemidler og fuktighet som en viktig årsak til fremvekst av metallsåper, og dette har vært et viktig premiss for drøftingen i oppgaven. Det ble dermed sett et behov for behandlinger som innebar redusering av løsemiddelbruk. En del av oppgaven har dermed diskutert hvordan behandling basert på løsemiddelreduserende strategier kunne oppnås. Konserveringen innebar å sikre delaminerende fargelag, forbedre strukturell stabilitet for lerretsunderlaget og gjøre maleriet presentabelt. Maleriet hadde i liten grad blitt behandlet eller restaurert tidligere. Dette ga førstehåndserfaring med å fjerne ferniss fra et maleri som ikke hadde blitt renset tidligere. Det faktum at fernissen inneholdt skjellakk, som var lite løselig, gjorde det utfordrende å rense maleriet i henhold til behovet om å anvende lite løsemidler.
This master thesis discusses the conservation of a portrait of an officer owned by the Norwegian Armed Forces Museum in Oslo. The portrait depicts Christian Fredrik Maximillian Staib (1831 - 1921). In 1881, the artist Clara Theodora Grimsgaard (1851 – 1935) painted him. The painting was done in oil on a linen canvas. The thesis describes the examinations and analytical techniques applied. Visual observations, microscopy, and photo analytical techniques with IR, FF-IR and UV were used to create an understanding of the original materials, changes and condition. Analyses like XRF, FTIR and SEM-EDX were also utilized to determine the chemical composition and mechanisms of degradation. There were delamination in the portrait, which could be linked to both zinc and lead soap formation. A hypothesis was that metal soaps in the ground layer were destabilising the painting structure by pushing on the overlaying paint. To secure loose paint, treatment was necessary. This had to not contribute to future metal soap formation, which could further destabilise the painting. Various theories points to solvents and moisture instigating metal soap formation. This created a need to reduce exposure to solvents. The question of how this could be achieved has been important for the discussion in this thesis. The conservation treatments included consolidation of delaminating paint layers, ensuring structural support to the canvas and to make the portrait presentable for exhibition. The painting had only to a little extent been treated and restored earlier. This gave first-hand experience with cleaning a painting with original varnish. As the varnish turned out to contain shellac, which was relatively insoluble, the need to reduce solvent exposure was compromised.