Abstract
Denne oppgaven undersøker begrepene grenser, psykiske grenseoverskridelser og kompetanse i lys av presters profesjonsetikk. Hovedmaterialet er Presteforeningens Yrkesetiske retningslinjer av 2001 og Profesjonsetikk for prester av 2016. Her brukes grensebegrepet som retningslinjer for presters atferd i møtet med Den andre, i motsetning til de yrkesetiske dokumentene til sykepleiere, psykologer, lærere og sosionomer, hvor grensebegrepet beskriver at yrkesutøveren skal kjenne grenser for egen kompetanse i møte med pasient, elev og bruker. Jeg spør hvorfor dette punktet ikke er i presters profesjonsetikk? Det er ulike perspektiver på grensebegrepet og hvilken funksjon grenser har i profesjonelle samtaler. Grenser skiller, definerer, beskytter og begrenser. Begrepet psykiske grenseoverskridelser brukes ikke i materialet jeg undersøker. Det å krysse den andres grense kan ha negative konsekvenser. I Presteforeningens dokumenter og i faglitteraturen kan det virke som at grensebegrepet blir tatt for gitt. Jeg mener grensebegrepet brukes innenfor tre ulike kategorier. En ytre grense, en indre grense og grense som modell for profesjonelle samtaler. Undersøkelsen peker på at det mangler et felles etisk grunnlag for hvordan prester skal forholde seg til grenser og psykiske grenseoverskridelser. Jeg etterspør refleksjon om grensebegrepet og kompetansebegrepet, som er spesifikt rettet mot prester. Kompetansebegrepet er avgjørende for å beskrive hvordan prester skal forholde seg til grenser og psykiske grenseoverskridelser. Kompetanse gir en yrkesutøver et faglig mandat. Et mandat som beskriver den profesjonelles oppgave, ansvar og fullmakt. Det handler om hvilken avtale som ligger i en profesjonell samtale, og hva Den andre inviterer den profesjonelle til. I en profesjonell samtale skal mandatet fungere som en begrensning, som presten må være bevisst. Hvis ikke kan presten stå i fare for begå en psykisk grenseoverskridelse. Kompetansebegrepet er avgjørende for å kunne si hvilke grenser prester skal forholde seg til, og hva som er en psykisk grenseoverskridelse. Kompetansebegrepet slik det fremstilles ved utdanningsinstitusjonene samsvarer ikke med presters arbeidsoppgaver i praksis. Presters kompetanse gjennom utdanningen oppsummerer jeg med ett ord, fortolkning. Presteforeningens profesjonsetikk for prester av 2016 og undersøkelser av presters egen rolleforståelse, viser at presten først og fremst arbeider i møte med den andre. Hva som er presters mandat i samtale med mennesker er utydelig. Undersøkelsen viser at det er behov for et tydeligere grensebegrep i presters profesjonsetikk. Et grensebegrep som må ses i sammenheng med presters kompetanse.