Lærersamarbeid om tilpasset opplæring i matematikk. En kvalitativ intervjuundersøkelse av faglæreres og spesiallæreres opplevelse av samarbeid om elever med spesialundervisning i matematikk på 9. trinn

Abstract

Denne avhandlingen handler om hvordan faglærere og spesiallærere i matematikk på 9. trinn opplever at de samarbeider om elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning i matematikkfaget. Det har de siste 50 år vært bred politisk og pedagogikkfaglig enighet om at opplæringen til elever med spesialundervisning må koordineres og samordnes med den ordinære opplæringen, og at et samarbeid mellom faglærer og spesiallærer er en forutsetning for å få til en vellykket samordning. Samtidig foreligger det en betydelig andel forskning som antyder at et godt samarbeid mellom spesiallærer og faglærer har effekt på elevenes utbytte av undervisningen. Avhandlingen bygger på en kvalitativ intervjustudie av 10 lærerpar fra 10 forskjellige skoler. Et lærerpar består av én faglærer i matematikk på 9. trinn og spesiallæreren som har ansvaret for spesialundervisningen til elever med enkeltvedtak om spesialundervisning i matematikk fra samme klasse. Til sammen består utvalget av 20 informanter. Resultatene antyder at informantene i liten grad opplever at de har et samarbeid med sin kollega om denne elevgruppen verken i planleggings-, gjennomførings- eller vurderingsfasen. Informantene oppfatter at elevene i liten grad får et matematikkfaglig utbytte av deltakelse i ordinær undervisning, som i sin tur mangler tydelige forbindelser til spesialundervisningen. Videre oppfatter informantene at den lave graden av samarbeid delvis kan skyldes manglende struktur, liten tid og utydelige forventninger fra ledelseshold. Informantene opplever en rekke dilemmaer, særlig i tilknytning til vurdering av elever med spesialundervisning og hvordan vurderingen faktisk står i forhold til innholdet i opplæringen og målene opplæringen har tatt sikte på å nå. Avhandlingen konkluderer med at det er grunn til å tro at matematikkfaget for elever som deltar både i spesialundervisning og ordinær undervisning fremstår som to atskilte enheter uten jevnlige møtepunkter. Videre er det behov for mer innsyn i prosesskvaliteten med tanke på situasjonen til elever med spesialundervisning i grunnopplæringen.