Å lette de tyngste oppgavene. Kan digitalisering bedre møtet mellom hjelpeapparatet og funksjonshemmede?

Abstract

Teknologi fremmes ofte som et virkemiddel for effektivisering og økonomisk gevinst, men kan det også brukes til å utjevne forskjellene i samfunnet? I oppgaven ser om teknologi kan brukes for å skape et bedre møte mellom hjelpeapparatet og funksjonshemmede. Hjelpeapparatet preges ofte av mangelfull informasjon, tunge søknadsprosesser og en oppdelt tjenesteyting. Det er et tankekors at hjelpeapparatet, som skal bidra til at funksjonshemmede får et mest mulig likeverdig og normalt liv, ofte oppleves som den største belastningen i hverdagen. Ressursbruken som går med på dette møtet forsterkes i kommunal forvaltning, som gjerne har korte vedtak og dermed gjentatte søknader om fornyelse. Grunnlaget for analysene er en kvalitativ studie av to tjenester i Oslo kommune. Casene er parkeringstillatelse og fritak fra betaling i bomringen for forflytningshemmede, hvor jeg ser om digitalisering kan forenkle søknadsprosessene. Selv om teknologi er virkemiddelet, henger mulighetene vel så mye sammen med organisatoriske og juridiske aspekter. For å undersøke ordningene nærmere, har jeg brukt en fleksibel og tverrfaglig metodetilnærming med innslag fra både juridiske, samfunnsvitenskapelige og informatiske forskningstradisjoner. Det første temaet jeg undersøker, er den nettbaserte informasjonen som gis fra virksomhetene. Jeg sammenligner plikt- og rettighetsinformasjonen i forskriftene med fremstillingen på hjemmesidene. Jeg viser i oppgaven at noen avvik fra forskriften kan ha stor betydning ved at fremstillingen gir en feil angivelse av plikter og rettigheter. Jeg undersøker også hvorvidt informasjonen på hjemmesiden tegner unødvendig tungvinte fornyelsesprosesser. Jeg tar i oppgaven til orde for en større grad av gjenbruk av tidligere innsendt informasjon. Det andre temaet jeg undersøker, er grad av samordning mellom tjenestene. Tjenestene henger sammen ved at parkeringstillatelse også gir rett til fritak i bomringen. Til tross for at tjenestene har en åpenbar tilknytning, viser undersøkelsene at virksomhetene i liten grad kommuniserer. En større grad av samordning innebærer teknisk, organisatorisk og juridisk interoperabilitet. Jeg drøfter utfordringer på de ulike nivåene, og skisserer mulige løsninger for å oppnå bedre interoperabilitet.