«Jeg vil skrelle til jeg finner [kjernen], og til jeg finner den må du vente, baby» - Intertekstuelle referanser til Henrik Ibsens Peer Gynt (1867) i Gine Cornelia Pedersens Kjærlighetshistorie eller Utenom og hjem eller Et epos (2015)

Abstract

I denne oppgaven foretar jeg en analyse av intertekstuelle referanser til Henrik Ibsens Peer Gynt (1867) i Gine Cornelia Pedersens Kjærlighetshistorie eller Utenom og hjem eller Et epos (2015). Utgangspunktet for oppgaven er en interesse og nysgjerrighet for Pedersens videreføring av vår nasjonallitteraturs kanskje mest kjente tekst til en moderne form. Formålet med oppgaven er å få innsikt i hvordan forfattere forholder seg til forutgående tekster gjennom å undersøke hvordan Pedersen integrerer Ibsens tekst i sin roman. Det teoretiske rammeverket for oppgaven er intertekstualitetsteori. Jeg baserer særlig oppgaven på Genettes fem kategorier for transtekstualitet, og bruker hovedsakelig fire av disse begrepene: Intertekstualitet, hypertekstualitet, arketekstualitet og paratekstualitet. Begrepene brukes i et forsøk på å strukturere de ulike måtene Kjærlighetshistorie står i forbindelse med Peer Gynt på. Begrepene ligger til grunn for oppgavens disposisjon og inndeling i ulike kapitler. I analysen forsøker jeg å kartlegge samtlige intertekstuelle referanser til Ibsen. Dette gjelder plot, karakterene Solveig og Peer, ordvalg og andre elementer hvor det er tydelig at romanen står i forbindelse med Ibsens drama. Intertekstualiteten er fremtredende både i den narrative strukturen i teksten, og på detaljnivå hva ordvalg og ordspill angår. Jeg analyserer også formen på romanen og reflekterer omkring hvorvidt formen og sjanger står i forbindelse med Peer Gynt. Deretter undersøker jeg omstendighetene rundt romanen, og diskuterer innvirkningene referansene har på romanen i sin helhet. Jeg bruker anmeldelsene av romanen som verktøy for å reflektere rundt hva slags innvirkning intertekstualiteten har på romanen. Oppgaven konkluderer med at intertekstualiteten til Peer Gynt er svært tilstedeværende i romanen. Innvirkningen dette får er at leseren sammenligner, gjenkjenner og får ny innsikt i noe kjent. Årsaken til at intertekstualiteten er fremtredende kan være fordi Ibsen og Peer Gynt er kulturelt forankret, kanonisert og lett gjenkjennelig. Dette kan være et fungerende narrativt og retorisk virkemiddel for å aktivere leseren.