The Concept of Free Nature in Murray Bookchin’s Philosophy of Social Ecology

Abstract

Denne oppgaven utforsker Murray Bookchins sosialøkologiske filosofi og fokuserer spesielt på begrepet “fri natur.” Bookchin (1921-2006) var en sentral foregangsfigur i den internasjonale økologibevegelsen: svært tidlig argumenterte han for at økologien ville lede oss til radikale filosofiske, etiske, praktiske og politiske konklusjoner. I denne oppgaven presenterer jeg den dialektiske naturalismen. Dette er det underliggende filosofiske rammeverket for sosialøkologien, og underbygger dens samfunnsanalyser, etiske grunnsyn og politiske konklusjoner. Den dialektiske naturalismen forstår naturen som dens evolusjon: en kumulativ utvikling i retning av økt differensiering, økt kompleksitet og stadig høyere grad av subjektivitet. Menneskesamfunnet har sitt utspring i en slik “første natur,” men samtidig utgjør en særegen “andre natur” som potensielt sett kan bli “naturens egen selvbevissthet.” Dette grunnsynet leder til politiske konklusjoner og ambisjoner om å skape et fritt, økologisk samfunn. Jeg gir et overblikk over sosialøkologiens dialektiske historiefilosofi og antihierarkiske samfunnsanalyse og forklarer konteksten til sosialøkologiens begrep om en fri natur. Jeg hevder at sosialøkologiens etiske og politiske perspektiver utledes direkte fra dens dialektiske naturfilosofi og dens forventninger til at menneskeheten kan skape et økologisk samfunn. Jeg argumenterer også for at dagens miljøbevegelse har mye å lære fra Bookchins sosialøkologi, spesielt når det gjelder utformingen av en generøs økologisk humanisme og en etisk fundert samfunnskritikk.