| dc.description.abstract | Oppgaven henter sitt datamateriale fra en spørreundersøkelse som ber lærere gjøre rede for sin begrunnelse for og erfaringer med å vise elevene læringsanalysen i et digitalt artefakt. I alt svarte 400 lærere på undersøkelse, hvorav 324 lærere hadde benyttet artefaktet. Av disse 324 lærerne svarte 96 lærere bekreftende på å ha vist eleven læringsanalysen. Disse 96 lærerne ble så spurt videre om «begrunnelse for og erfaringer med å vise elevene læringsanalysen». Analysen er gjort på bakgrunn av disse svarene, levert i fritekst, fra 55 av de spurte lærerne og 102 svar gitt av samtlige lærere på spørsmålet «Har [artefaktet] påvirket undervisningen på noe vis som hittil i skjemaet ikke er blitt nevnt?». Oppgaven tar utgangspunkt i generell læringsteori og skisserer kort den utviklingen læringsteori har gjennomgått fra behaviorismen, via kognitivismen til sosiokulturell læringsteori. Oppgaven redegjør så for hva man forstår med begrepet artefakt og hvorfor dette er et sentralt aspekt ved sosiokulturell læringsteori. Videre utdypes noen aspekter ved det aktuelle artefaktet som oppgaven ser på bruken av. Disse aspektene inkluderer en redegjørelse for begrepet adaptiv læring, representasjoner, læringsanalyse og educational data mining. Dernest beveger oppgaven seg mer i dybden hva angår det analytiske rammeverket til oppgaven som baserer seg på en videreutvikling av den sosiokulturelle forståelsen for læring. Oppgaven tar her fore seg medierte handlinger og Wertsch sin avklaring av deres beskaffenhet inn i Leontievs virksomhetsteori og Engeström sin videreutvikling av denne. Det blir også kort gjort rede for hva Engeström mener virksomhetsteori kan tilføre klasseromsforskning og hvordan en virksomhetsteoretisk forståelse av subjektene i intervensjonen kan skape egne informative artefakter som bidrar inn i intervensjonen. Gjennom Reviewen finner man noen nylige tilsnitt til forskning på læring med digitale artefakter, en metaanalyse av effektstudier av adaptive læringsplattformer og en studie i hvordan lærere bruker digitale artefakter i klasserommet. Disse studiene supplerer og utfyller teorien og benyttes senere i diskusjon og analyse. Oppgaven foretar så en nærmere analyse av artefaktets design og de grunnleggende teoretiske prinsippene dette baserer seg på. Analysen av artefaktet ser på både lærer og elev grensesnittet og finner at elevgrensesnittet inkorporer flere ulike pedagogiske støttestrukturer, mens lærergrensesnittet består av en visuell representasjon av læringsanalysen som baserer seg på educational datamining. Det redegjøres så kort for typisk bruk av artefaktet i praksis. Oppgaven tar så for metoden anvendt, som det kort ble gått inn på i starten av dette sammendraget. Det tas også noen forbehold hva angår oppgavens muligheter i henseende å kunne gjenspeile fenomenet i all sin dybde, målefeil og generaliseringsproblematikk, med bakgrunn i svarprosent og utvalg. I metodekapittelet blir det redegjort og avgrenset fremgangsmåten benyttet til å omhandle tematisk analyse i fasen med å kode kategorier og temaer. Dernest går metodekapittelet systematisk igjennom og avklarer noen forhold ved epistemologisk grunnsyn og trinn i prosessen med analysen. Metodisk fremgår det så at det i denne oppgaven er blitt benyttet noe nært opp mot en abduktiv tilnærming til analyse. Deretter følger analysen av lærernes uttalelser. Denne finner at mange lærere gir uttrykk for at handlingen å vise læringsanalysen er grunnet et ønske om å motivere elevene. Samtidig kommer det frem andre årsaker til å vise læringsanalysen. Disse er både for å korrigere selvbilde til elever, bevisstgjøre elever på mangelfulle eller sviktende arbeidsstrategier og slurv, for å vise eleven at læreren kan kontrollere arbeid gjort. Videre gir lærerne uttrykk for at læringsanalysen kan effektivisere og målrette undervisningen og oppfølging av de enkelte elevene og også at det gir en mulighet for å bedre identifisere en gruppe elever. Videre undersøker analysen hvordan artefaktets læringsanalyse kan anta en objektiv autorativ opphøydhet og dermed gi lærernes vurderinger ekstra tyngde i møte med barna. Gjennom diskusjonen knyttes funnene fra analysen opp mot overnevnte teori og viser hvordan alle disse handlingen inngår i virksomheten skolen har og objektet den jobber mot. Samtidig ser man i diskusjonen hvordan et element ved artefaktet bidrar ved sine motstridende nedfelte mål til friksjon og uintendert bruk. | nob |