Ung og marginalisert Nav-bruker En kvalitativ oppgave om unge menns tilpasninger til Nav-systemet

Abstract

I denne oppgaven har jeg undersøkt hvordan unge, marginaliserte arbeidsledige forholder seg til sine roller som Nav-brukere. Datamaterialet består av semistrukturerte intervjuer med ti unge arbeidsledige menn i aldergruppen 20-28 som på intervjutidspunktet var Nav-brukere. Deltakerne hadde alle problemer med å komme seg ut i arbeidslivet av ulike årsaker. De er etter Hammer & Hyggens (2013) definisjon ansett som marginaliserte. Bakgrunnsproblematikken deres var sammensatt, mange av dem hadde erfaring med rus, kriminalitet og psykiske problemer. Problemstillingen i oppgaven er: Hvordan tilpasser unge marginaliserte arbeidsledige seg til Nav-systemet? I intervjuene ble det lagt vekt på deres fortellinger og opplevelser rundt det å være Nav-bruker. Analysen av problemstillingen er delt inn i to forskningsspørsmål. Det første forskningsspørsmålet undersøker hvilke strategier informantene har i møte med Nav-systemet, og hvordan de legitimerer disse. Informantene fortalte om hvordan de bevisst omgikk og tilpasset seg Nav-reglementet. De ulike fortellingene deres ble delt inn i seks kategorier som fungerte som idealtyper på hvordan man strategisk kunne tilpasse seg Nav-systemet. Disse idealtypene har jeg kalt de reiselystne, de misforståtte, de sårbare, de oppfinnsomme, de manipulerende og de kyniske. I dette analysekapittelet kommer det frem hvordan informantene bruker Sykes & Matzas nøytraliseringsteknikker for å legitimere strategiene sine. Informantene forteller også om hvordan de bruker inntrykksstyring i møte med Nav-kontorene. Det andre forskningsspørsmålet tar for seg hvordan informantene ser på sin egen verdighet i sin situasjon som Nav-bruker. Verdighetsbegrepet er inspirert av Cato Wadels (2011) studie av arbeidsledige på Newfoundland. I denne sammenhengen handler verdighet om det å opprettholde sin egen selvrespekt, føle seg i kontroll over sitt eget liv og om hvordan de trives med rollen som velferdsmottakere. Til dette forskningsspørsmålet har jeg brukt Goffmans begrep om stigma. Felles for informantene er de alle opplever stigmatisering som Nav-brukere. I analysearbeidet fant jeg at selv om informantene oppga ulike grunner for sin kontakt med Nav, følte ingen av dem seg komfortable i rollen som Nav-brukere. Alle hadde opplevd et tap av verdighet av ulik grad. Informantene både kjente og ønsket å følge samfunnets moralske imperativ om at man bør arbeide. I analysearbeidet fant jeg ut at unge, marginaliserte arbeidsledige befinner seg i en spesielt sårbar situasjon. Ofte mangler de tidligere arbeidserfaring og kvalifiserer ikke til stønader som dagpenger, og mangelen på en yrkeskarriere å se tilbake på gjør at de har lite selvrespekt for egen arbeidskraft. Denne mangelen på selvrespekt gjør dem eksponert for å føle seg mindre verdt i rollen som arbeidsledige, og dermed gjøre situasjonen deres enda vanskeligere.