| dc.description.abstract | Problemområde Frafall i videregående skole er et stadig tilbakevendende tema i den politiske debatten. Det er sterk konsensus om at dagens situasjon, der om lag tre av ti ungdommer faller fra innen fem år etter påbegynt videregående opplæring, ikke er i samsvar med ønsket utvikling. En rekke tiltak er med blandet hell foreslått og iverksatt. Årsakene til frafall er mange og sammensatte. Psykisk uhelse er en av disse årsakene, samtidig som frafall indirekte er årsak til psykisk uhelse. For gruppen av elever med psykiske lidelser, er det å fullføre videregående skole en stor utfordring som ofte forutsetter at skoleledelse og lærere har nødvendig kompetanse, og at psykisk helse oppleves som et prioritert felt innenfor skolens mandat. For elever med psykiske lidelser er det å ha mulighet til å følge utdanningsløpet en medvirkende faktor til bedre prognose og dagliglivsfungering på sikt. Denne oppgaven har til hensikt å se på hvordan norsk videregående skole ivaretar elever med psykiske lidelser. Ivaretagelse er her ment å favne både hvorvidt eleven faktisk fullfører det første året på videregående skole, og den generelle ivaretagelsen eleven selv har opplevd. Eleven er her en som har hatt en psykoselidelse i løpet av livet og som har blitt inkludert i TIPS-prosjektet (Tidlig oppdagelse og behandling av psykoser). Oppgavens problemstilling er som følger: Verdens beste skole? Hvordan ivaretar den norske skolen elever med alvorlige psykiske lidelser? For å besvare min problemstilling har følgende forskningsspørsmål blitt lagt til grunn: Har pasienter med schizofrenispekterlidelser høyere risiko for ikke å fullføre det første året på videregående skole enn befolkningen forøvrig? Er det sammenheng mellom indikatorer i tidlig barndom og ungdom og hvorvidt eleven fullfører det første året på videregående skole? Har pasienter med symptomer på psykose på tidspunktet for videregående skolegang forhøyet risiko for ikke å fullføre det første året på videregående skole? Hvordan har Reform 94 påvirket elever med alvorlige psykiske lidelser til å fullføre det første året på videregående skole? Forskningsspørsmålene knyttes i drøftingen av resultater og i teoridelen sammen med empiriske funn og relevant forskning og teori. Diskusjonen om hvordan en kan øke forståelsen for psykiske lidelser i skolen, og hvordan bedre legge til rette for at denne gruppen elever forbedrer sine muligheter til å fullføre utdanningsløpet, bygger på stress- og sårbarhetsmodellen av Zubin og Spring (1977) og selvbestemmelsesteorien av Deci og Ryan (1985). Metode 226 pasienter med schizofrenispekterlidelser ble rekruttert fra TIPS-prosjektet, utført i Norge. Data fra Utdanningsdirektoratet ble brukt som kontrollgruppe. Alle pasientene ble klinisk målt med Premorbid Adjustment Scale (PAS), der høyere skåre er proporsjonalt med dårligere fungering, 39 pasienter med førstegangspsykose på tidspunkt for videregående opplæring ble målt med Positive and Negative Syndrome Scale (PANSS). Høy skåre indikerer høyt symptomtrykk. Alle data er analysert ved hjelp av SPSS for Windows, versjon 22. Forskjeller mellom elever som falt fra videregående opplæring etter første klasse og elevene som fortsatte utdanningsløpet og kliniske variabler, er undersøkt med t-test og Chi-square-test. Mann-Whitney U-test ble benyttet der dataene ble funnet ikke å være normalfordelt. Resultater Elever med alvorlige psykiske lidelser som førstegangspsykose har om lag dobbelt så høy risiko for ikke å fullføre det første året på videregående skole som elevmassen forøvrig. Det er, på bakgrunn av faktorer som kjernesymptomer ved psykoselidelser, komorbiditet samt skolens holdninger til arbeid med psykisk uhelse generelt, ikke å forvente at denne gruppen elever har samme fullføringsrate som elevmassen forøvrig. Det er signifikant sammenheng mellom det kliniske målet PAS: ’akademisk barndom’ og fullføring av det første året på videregående skole. Funnet synes å stemme overens med det forskning sier om sammenhengen mellom svake akademiske prestasjoner i barndom og evnen til å fullføre videregående skole. Det er signifikant sammenheng mellom den kliniske variabelen PANSS: ’negative symptomer’ og fullføringsrate for førsteklasse på videregående skole. Negative symptomer er generelt vanskeligere å identifisere for helsepersonell så vel som lærere i skolen, da de ofte ikke er like ekspressive som øvrige symptomer. Høy forekomst av negative symptomer øker sannsynligheten for ikke å fullføre førsteklasse på videregående skole. Det er prosentvis flere elever som ikke fullfører videregående skole etter Reform 94 enn før innenfor gruppen med schizofrenispekterlidelser. Dette til tross for at det ble opprettet såkalte oppfølgingstjenester i alle fylkeskommuner for bedre å kunne fange opp ungdommer som stod i fare for å falle utenfor utdanningsløpet. En sentral årsak til at frafallet ikke er lavere etter innføringen av reformen, er at Reform 94 ga alle ungdommer, uansett funksjonsnivå, en lovfestet rett til videregående opplæring. Dermed ble det flere som valgte skole framfor jobb, noe som i sin tur førte til at flere falt fra i utdanningsløpet. Konklusjon Schizofreni er en svært alvorlig psykisk lidelse som av en rekke årsaker vanskeliggjør å følge et normert utdanningsløp. Det er å forvente at denne gruppen elever vil streve noe mer enn gjennomsnittet av elever i den norske skolen gitt de følgene sykdommen har. Det er dog mulig for skolen å legge bedre til rette for disse elevene. Ved å ta utgangspunkt i stress – og sårbarhetsmodellen samt selvbestemmelsesteori, kan skoleledelse og lærere få en dypere innsikt i elevens hverdag samt i større grad sette fokus på de tiltakene forskning viser bidrar til å dempe frafall for elever med psykiske lidelser. Tiltak som øker den enkeltes skoletrivsel, gjør skolehverdagen mer fleksibel og arbeider for å fremme elevens indre motivasjon, vil ha gode forutsetninger for å kunne lykkes med slik tilrettelegging. | nob |