Demokratisk beredskap i et flerkulturelt samfunn - Forskjeller og likheter mellom elever med og uten innvandrerbakgrunn. En kvantitativ analyse av ICCS 2009

Abstract

Demokratisk beredskap er en helhetlig kompetanse som handler om ulike aspekter ved demokrati, politikk og samfunnsspørsmål. Demokratisk beredskap er nært beslektet med mange av målene i norsk læreplanverk, og er delt inn i fire kjerneelementer: kunnskaper og ferdigheter, holdninger, oppfatninger og engasjement. I denne oppgaven har vi undersøkt forskjeller og likheter i demokratisk beredskap mellom elever med og uten innvandrerbakgrunn i skolen, samt hvordan sosio-økonomisk bakgrunn og andre bakgrunnsfaktorer påvirker dette forholdet. For å belyse problemstillingen har teori og tidligere forskning om politisk sosialisering, politisk kultur og akkulturasjon ligget til grunn. Vi har benyttet oss av datamateriale fra ICCS-undersøkelsen fra 2009 og gjennom lineære regresjonsanalyser sammenlignet første- og andregenerasjonsinnvandrerelever med elever uten innvandrerbakgrunn i 8. og 9. klasse i norsk ungdomsskole. Vi har tatt utgangspunkt i fire forskjellige mål som korresponderer med de fire kjerneelementene som begrepet demokratisk beredskap består av. Oppgavens hovedfunn er at elevene med innvandrerbakgrunn har lavere score på kunnskaper og ferdigheter enn elevene uten innvandrerbakgrunn, et funn som for førstegenerasjonsinnvandrerne består selv når vi kontrollerer for bakgrunnsfaktorer. Når det gjelder oppfatninger, holdninger og engasjement er det små forskjeller mellom elevene med og uten innvandrerbakgrunn, og disse forskjellene kan i sin helhet forklares av forskjeller i sosio-økonomisk bakgrunn. Når vi ser på demokratisk beredskap som en helhetlig kompetanse, er det derfor i hovedsak små forskjeller mellom elevgruppene vi sammenligner. Sosio-økonomisk bakgrunn påvirker alle elevenes demokratiske beredskap positivt og forklarer deler av forskjellene vi finner i oppgaven. Videre finner vi at elevene med og uten innvandrerbakgrunn i enkelte analyser påvirkes forskjellig av bakgrunnsfaktorene, hvor trenden er at sosio-økonomisk bakgrunn påvirker elever med innvandrerbakgrunn i mindre grad enn elever uten innvandrerbakgrunn. Forskjeller i demokratisk beredskap mellom elevene på bakgrunn av sosio-økonomisk status og innvandrerbakgrunn kan føre til politisk ulikhet. Vi konkluderer derfor med at skolen må ha et bredt fokus på demokratiopplæringen, med særlig oppmerksomhet på kunnskaper og ferdigheter innen samfunnsfaget.