Abstract
Sosialisering til medborgerskap er en viktig del av skolens samfunnsmandat, og et nøkkelelement i samfunnsfagets begrunnelse. Medborgerskapsundervisning har vært fremhevet som sentralt for blant annet samfunnsengasjement, demokratisk deltakelse og identitetsarbeid. I denne samfunnsfagdidaktiske oppgaven ønsker jeg å utforske hvordan det undervises i medborgerskap i et område som i over 70 år har vært preget av religiøs, kulturell og geografisk konflikt. Problemstillingen denne oppgaven besvarer er som følger: Hvordan forstår palestinske lærere i Betlehem undervisning i medborgerskap? For å svare på min problemstilling har jeg utført semistrukturerte intervjuer av seks lærere i Betlehem, samt undersøkt hvilken forståelse av medborgerskap som finnes i det palestinske pensumet. Under intervjuene ble lærerne blant annet spurt om hva de forstår som palestinsk identitet, om forventninger til samfunnsdeltakelse, og ambisjoner for Palestinas fremtid. Lærerne har svært ulike fortolkninger av sitt samfunnsmandat. For noen av lærerne er målet med medborgerskapsundervisningen å danne elevene til medlemmer av et enhetlig og religiøst samfunn. For andre lærere handler undervisning for medborgerskap derimot om å utfordre de etablerte samfunnsstrukturene gjennom dialog og debatt. Lærernes ulike forståelser kan sees i sammenheng med at pensumet de må forholde seg til ignorerer essensielle spørsmål om hva det palestinske samfunnet bør være, både i nåtid og i fremtiden. Fremfor å forholde seg til myndighetenes målsettinger, tolker lærerne derfor sitt samfunnsmandat ut ifra egne ambisjoner. Selv om de forstår medborgerskap ulikt, enes alle lærerne om en ting: Å danne til medborgerskap handler om å gi elevene fremtidshåp.