| dc.description.abstract | Antallet mennesker på flukt har de siste årene økt kraftig og aldri har antallet fordrevne vært høyere. Samtidig som antallet mennesker på flukt øker på verdensbasis, øker antallet mennesker som reiser til Europa i håp om beskyttelse. Reisene innebærer høy risiko, en risiko ofte kjent blant migrantene selv. Utgangspunktet for denne oppgaven var å studere beslutningstakingsprosesser asylsøkere gjennomgår på reise, tatt i betraktning de utfordringer og muligheter reisen innebærer. I henhold til en empirinær tilnærming har problemstillingen blitt utledet av tendensene i datamaterialet. Tid og sted utpekte seg som sentrale dimensjoner ved asylreisen. Mye forskning er gjort på migranters handlingsstrategier og hva som motiverer migranter i form av ‘push – pull’ faktorer. Færre har studert relasjonen mellom migrasjonsreiser og tid. Følgende problemstilling vil besvares i denne oppgaven: På hvilken måte er tid og sted sentralt ved asylreiser? Problemstillingen besvares gjennom tre forskningsspørsmål: (i) Hva er sentralt for beslutningen om å reise ut, og hva representerer asylreiser? (ii) Hvilke hindringer og utfordringer innebærer asylreisen, og hvordan vurderes videre reise underveis? (iii) Hvordan beskrives ankomsten i Europa, og hvordan håndteres eventuelle gap mellom tidligere forventninger og erfaringer etter ankomst? Datamaterialet består av 9 dybdeintervju med personer som selv har reist fra tredjeland til Norge og søkt asyl. Noen av intervjuene ble gjennomført med tolk til stede. Datamaterialet er analysert utfra en empirnær kvalitativ innholdsanalyse. Jeg har anvendt teori og tidligere forskning knyttet til tid, handling, migrasjon og sted. I første analysekapittel ser jeg på hva som er sentralt for beslutningen om å reise. Jeg finner at prekære omstendigheter i hjemlandet er avgjørende for utreisen. Samtidig relateres beskrivelser av prekære omstendigheter i hjemlandet til en potensiell framtid andre steder. Til sammen legger orienteringer mot fremtid og omstendigheter i hjemlandet (nåtiden) grunnlag for etablering av nye framtidsprosjekter – å reise til Europa i håp om en mulig/bedre framtid. Sted er sentralt her da framtidsprosjektet knyttes til betydningsfulle lokasjoner. Sted gjør det mulig å visualisere fremtiden i en ellers ukjent og kaotisk fremtidshorisont. Drivkraft til å etablere nye prosjekter hentes gjennom utfordringer ved sosialt liv i hjemlandet, og framtidsprosjektets gjennomførbarhet vurderes utfra informasjon om reisemuligheter. Jeg finner at asylreiser på den ene siden representerer muligheter, mens den på andre siden representerer et ‘offer’. ‘Offer’ knyttes både til opplevelsen av å ofre nåtiden og livet i hjemlandet til fordel for en ukjent framtid og til opplevelser av å potensielt ofre livet som følge av risikoen forbundet med reisen. Andre analysekapittel tar for seg hvordan utfordringer, hindringer og handlingsmuligheter vurderes underveis. Økonomi, menneskesmuglere, transittopphold og farefulle reiseetapper er sentralt her. På bakgrunn av utfordringer og risiko forbundet med reiseetapper må framtidsprosjektets gjennomførbarhet vurderes kontinuerlig. Jeg finner at tid – i form av orienteringer mot fortid, fremtid og omstendigheter underveis – er sentralt i denne prosessen. Tid legger grunnlag for vurderinger og fungerer som drivkraft for videre reise. Tredje analysekapittel tar for seg ankomst i Europa. Krav om å måtte avgi fingeravtrykk, ventetid og sted er sentralt her og kilder til gap mellom tidligere forventinger og opplevd realitet. Lange ventetider, avvisning og dublinvedtak utfordrer informantenes evne til å se fremtiden og skaper opplevelser av å være låst mellom fortid og fremtid. Jeg finner at frykt for å bli returnert til land i Sør-Europa og ventetid håndteres av flere ved å melde seg ut av mottakssystemet og leve utenfor det konvensjonelle samfunnet i Skandinavia. For informantene impliserer dette å utfordrer kontrollen de opplever at ‘systemet’ har over deres fremtid og legger til rette for at fremtidsdrømmen kan leve videre. Sted er også en kilde til manglende sammenfall mellom forventinger og erfaringer ved ankomst. Oppfattelser av hva ‘Europa’ representerer svarer i liten grad til erfaringer ved ankomst i Sør Europa. Informantene håndterte situasjonen ved å refortolke stedets grenser. På bakgrunn av negative migrasjonserfaringer i Hellas og Italia refortolkes Europas ‘grenser’ - Hellas og Italia etableres som noe ‘utenfor’. Samtidig som betydningen og positive assosiasjoner knyttet til Europa opprettholdes. Ved å reforhandle sted på denne måten legger informantene til rette for at framtidsprosjektet – å skape en fremtid i Europa – opprettholdes og kan forfølges. Informantene skaper kontinuitet i en ellers kaotisk situasjon og fremtidshorisont. | nob |