Kollektivt minne, kortvarig virkning? Tillit i Norge etter terrorangrepet 22. juli 2011

Abstract

Denne oppgaven handler om tiden etter de tragiske hendelsene som inntraff 22. juli 2011. Etter terrorangrepet hvor 77 mennesker mistet livet, fremviste nordmenn et slående samhold, hvor den ene verdige og rørende markeringen avløste den andre. Det offentlige ordskiftet var anstendig og samlende, ikke grovt og splittende. I denne oppgaven blir nordmenns samhold etter 22. juli-angrepet gransket: Samlet vi oss virkelig? Skapte angrepet en ny fryktkultur i det tidligere så blåøyde Norge? Eller har det norske samfunnet absorbert korttidseffektene og fortsatt som før? Forskningen viser at korttidseffektene på sosial kapital-parametre som tillit, partimedlemskap og valgdeltakelse var store. Målet med denne oppgaven har vært å supplere de solide kunnskapene vi har om korttidseffektene med en undersøkelse av langtidseffektene. Dette har jeg gjort ved å analysere nordmenns tillitsnivåer fra 2010 til 2014, og ved å sammenligne utviklingen i Norge med utviklingen ellers i Europa. Funnene er på en og samme tid sobre og oppløftende: Nordmenn ga ikke uttrykk for mer tillit i 2014 enn de gjorde før terrorangrepet. Men i løpet av perioden var det heller ingen nedgang i tillitsnivåene. Det norske samfunnet holdt stand som det høytillitssamfunnet det er kjent for å være. Tidligere forskning har påvist en del særegne korttidseffekter blant unge nordmenn. Blant dem er en stor økning i partimedlemskap og valgdeltakelse, men også en utvikling i fryktnivåer som ikke gjenfinnes hos resten av befolkningen. Jeg finner ikke støtte i dataene for at unge nordmenns tillitsnivåer har utviklet seg annerledes enn nivåene hos resten av befolkningen fra 2010 til 2014. Oppgaven konkluderer med at 22. juli-angrepet neppe påvirket det norske samfunnets sosiale kapital via befolkningens tillitsnivåer, men at langsiktige effekter via politiske sosial kapital-parametre er mer sannsynlig – noe som i tilfelle vil være en parallell til utviklingen i USA etter 11. september-angrepet. Fremfor alt vitner oppgavens funn om at det norske høytillitssamfunnet er et solid reisverk, og at et terrorangrep alene ikke er nok til å påføre tillitsnivåene varig endring.