| dc.description.abstract | Formålet med denne studien har vært å forklare disse spørsmålene; hvorfor sekteriske og stedfortrederkrig utviklet i Midtøsten?- Årsaker for splittelse mellom Sjiamuslimer og Sunnimuslimer?- Hvordan revolusjonen i 1979 har forandret maktbalanse i fordel av sjiavisjonen både i Iran og utenfor?- Hvordan den neo-osmanske ideologien forsøker å gjenreise igjen den ottomanske ære i Tyrkia og utenfor?- Hvordan Al-Saud dynastiet eksporterer den Wahhabisme ideologien til andre svake stater i Midtøsten?- Hvordan historiske elementer som "politiske historien av Islam", "første og andre verdenskrig" har formulert de fundamentale røttene i konfliktene i regionen?- Hvordan Den arabiske våren har påvirket regionens skjebne?- Hvordan forsøker de regionale maktene som Iran, Tyrkia og Saudi Arabia gjennom sin makts ressurser å lage hegemoni i den islamske og arabiske verden?- Hva egentlige kalifatstyring betyr og hvorfor i det 21.århundre kamp for islamistisk idealer har blitt relevante? Derfor oppgavens problemstilling har vært som følger: Hvordan forsøker Iran, Tyrkia og Saudi-Arabia gjennom sin regionalpolitikk med bruk av myk og hard makt å bli den dominerende makten i Midtøsten? Hvilken rolle spiller religion i dette maktspillet? For å besvare denne problemstillingen med de spørsmålene som ble stilt, da har jeg benyttet meg av en kvalitativ forskningsdesign i form av casestudie, hvor trianguleringsmetode er datainnsamlingsformen i denne studien; dokumentanalyse og semi-strukturert intervju har blitt brukt for å samle inn relevante kilder som hjalp meg til å besvare så godt så mulig på problemstillingen. Joseph Nye sin berømte arbeid om «myk og hard makt», samt Barry Buzan og Ole Wæver verk om «regional sikkerhetskompleks» har regulert de teoretiske tilnærminger i denne studien. Analysens resultater indikerer at det er et direkte sammenheng mellom historiske hendelsene (den politiske historien av islam/ Ottoman imperiets kriger mot Safavid dynastiet i 15-1600 tallet/ utfallene av første og andre verdens krig) og 21.århundret sekteriske og etniske konflikter i Midtøsten. Sjia og Sunni konflikten er plattformen for alle typer rivalisering mellom Iran, Tyrkia og Saudi Arabia i regionen. Det er en omfattende og blodig rivalisering mellom Teheran, Ankara og Riyadh som har blitt grunnlagt på ideologiske, historiske, religiøse, kulturelle, politiske og økonomiske tilnærminger. Iran med en sjiavisjon, Tyrkia med den neo-osmanske ideologi og Saudi Arabia ved eksport av Wahhabism ideologi forsøker å dominere makten i regionen. Den arabiske våren var begynnelse av den nye tiden i regionens historie, som kan kalles for den Nye Midtøsten Orden (NMO). I Levanten: Syria, Irak og Libanon har sentral posisjonen i kampen mellom Iran, Tyrkia og Saudi Arabia, som er basert på Sjia og Sunni konflikten, samt nasjonale interesser og sikkerhets elementer er viktige for alle tre aktørene. Det er et sterkt bånd mellom de tre regional maktene og islamistiske jihadist grupper. Til slutt, for å danne en form av islamske stat er ikke bare drømmen av Den islamske staten (IS), mens atferden av Den islamske republikken Iran (IRI), Al-Saud monarkiet i Saudi Arabia og AK-regjeringen i Tyrkia viser at de tre forsøker å danne et islamistisk hegemoni, som kan kalles for islamske staten. | nob |