Speilet, lyset og frøet. Kvekernes lesning av Ibn Tufails Hayy ibn Yaqzan. En resepsjonshistorie.

Abstract

På1160-tallet skrev den arabisk-spanske tenkeren Ibn Tufail en allegorisk fortelling om en gutt som vokser opp alene på en øye øy. Om hvordan han ved eget intellekt og rasjonell tenkning oppnår all kunnskap, selv om det høyeste Væren. Fortellingen kalte han Hayy ibn Yaqzan (Den levende, sønn av den våkne). Alt gutten oppdager på sin vei oppover erkjennelsesstigen reflekterer kunnskapen som er tilgjengelig i Ibn Tufails samtid, i 1100-tallets al-Andalus. Denne oppgaven handler ikke først og fremst om Ibn Tufail, men hvordan andre leste og tolket hans fortelling i ettertiden, og da først og fremst kvekerne. I 1674 velger kvekere George Keith å oversette Ibn Tufails verk til engelsk og hans trosfelle Robert Barclay bruker verket i sitt teologiske verk En apologi for den sanne kristne guddommelighet (An Apology for the True Christian Divinity). Et verk som ble et av kvekernes viktigste skrifter. Hvorfor var kvekerne interessert i dette verket? Hvilke ideer fant de, og hva forteller det oss om kvekerne. Dette er noen av de spørsmål denne oppgaven har til hensikt å belyse.