Alice i Norge - en analyse av tre norske adaptasjoner av Alice's Adventures in Wonderland

Abstract

I 2015 var det 150 år siden Lewis Carroll publiserte barnebokklassikeren Alice’s Adventures in Wonderland. Fortellinga om Alice som faller ned i et kaninhull og opplever en verden snudd på hodet, har fascinert en hel verden av barn og voksne, og vært gjenstand for utallige adaptasjoner. Denne oppgaven er en adaptasjonsanalytisk undersøkelse av klassikeren i norsk sammenheng. Først skisserer jeg publiseringshistorien til Alice i Norge. Med utgangspunkt i Linda Hutcheons resepsjonsorienterte adaptasjonsteori analyserer jeg så tre norske bøker som adaptasjoner av Alice: Tor Åge Bringsværds og Judith Allans bildebok Alice lengter tilbake (1983), Klaus Hagerups barne-/ungdomsbok Kaninene synger i mørket (2001) og Inger Bråtveits roman Alice A4 (2015). Jeg diskuterer hvorvidt disse bøkene kvalifiserer som adaptasjoner, før jeg undersøker hvordan bøkene fortolker Carrolls klassiker og formidler den til tre forskjellige målgrupper. Jeg tar utgangspunkt i at Alice er en tekst som opprinnelig var rettet både mot barn og voksne, og undersøker om adaptasjonene ivaretar den doble henvendelsen – og i så fall på hvilken måte. I Alice lengter tilbake viser jeg hvordan adaptasjonsprosessen innebærer en remediering og en tilpasning av Alice til en yngre målgruppe. I analysen av Kaninene synger i mørket leser jeg boka som en metafortelling som mer eksplisitt adapterer foreleggets form, så vel som dets innhold. Både Alice lengter tilbake og Kaninene synger i mørket tilbyr leserroller også for voksne, og ivaretar dermed den doble henvendelsen. Alice A4 er på sin side en kritisk videreskrivning av Alice, og er den adaptasjonen som går lengst i å utfordre de populærkulturelle forestillingene om Carrolls bok. Som i Kaninene synger i mørket blir Carrolls biografi en viktig kontekst for adaptasjonen i Alice A4, men Bråtveit framhever snarere de uhyggelige, tvetydige og problematiske sidene ved Alice-myten, og skriver den dermed inn i voksenlitteraturen. Oppgaven understreker at adaptasjonens paratekster og materielle utforming har betydning for hvordan vi møter verket som adaptasjon. Samlet viser analysene mine at klassikeren fremdeles er virksom i Norge, og hvordan rikdommen i Alice spiller seg ut i både barne- og voksenlitteraturen.