Kjønnsinkongruens: Når den psykologiske kjønnsidentiteten og det biologiske kjønn ikke samsvarer

Abstract

Sammendrag: Formål: Studien utforsker overordnede aspekter ved opplevelse av stigmatisering hos personer med kjønnsinkongruens. Formålet er å bidra til økt kunnskap, forståelse og aksept av denne befolkningsgruppen både innen helsevesenet og i samfunnet generelt. Teoretisk forankring: Studien er forankret i minoritetsstressmodellen slik den er beskrevet av Meyer (2003) kombinert med Goffmans (1985) teori om stigma som en sosial merking av enkeltmennesket med tap av egenverdi og attraktivitet. Metode: Studien har en kvalitativ tilnærming med utforskende design. Datagrunnlaget består av semistrukturerte intervjuer med seks personer rekruttert via pasientforeningen Harry Benjamins Ressurssenter (HBRS), hvorav samtlige hadde påbegynt eller fullført kjønnsbekreftende behandling. Analysen tar utgangspunkt i datamaterialet som fremkom av intervjuene. Intervjuene analysert og fortolket innenfor en hermeneutisk meningsfortolkning inspirert av Kvale og Brinkmanns (2009) tre tolkningskontekster; selvforståelse, kritisk forståelse basert på sunn fornuft og teoretisk forståelse. Resultater: Med opplevelse av stigmatisering som en inngangsport for å forstå hvilke utfordringer personer med kjønnsinkongruens møter i omgivelsene, ble det funnet to overordnede temaer; 1) «minoritetsstressorer» og 2) «stresslindrende faktorer». Førstnevnte oppstod som et resultat av ha et stigma, og nøkkelkonseptene var; «stressende betingelser», «stressende hendelser og møter med omgivelsene», «fordomsfulle hendelser» og «transfobi og internalisert transfobi». Under tema 2) representerte «personlige egenskaper» og «mestringsstrategier» nøkkelkonseptene, og var de hjelpemidlene intervjupersonene responderte på minoritetsstressorene med. Det var individuelle forskjeller i intervjupersonenes opplevelser og håndtering av minoritetsstressorene. Samtlige rapporterte imidlertid om langt mindre opplevd eller faktisk erfart stigmatisering, etter kjønnsbekreftende behandling da de begynte å passere som sitt rette kjønn. Konklusjon: Funnene viste at opplevelse av stigmatisering er både en refleksjon av andres mulige reaksjoner og faktisk erfarte reaksjoner og betingelser. Samtlige intervjupersoner viste seg bemerkelsesverdig motstandsdyktige, noe som særlig viste seg i tenårene. Alt de gjennomgikk i denne perioden, gjorde de hovedsakelig alene – med en svært begrenset åpenhet om sin kjønnsidentitet til omgivelsene. Fortielse fremkom således som den vanligste mestringsstrategien. Bakenforliggende årsaker til at de ikke turte å være seg selv, var skam og frykt. Etter hvert som intervjupersonene begynte å utvide sine handlingsrom, avtok stigmatrusselen, og egenskaper som mot og selvaksept ble mer fremtredende. Studiens viktigste begreper var veldig sammenliknbare med konseptene minoritetsstressmodellen består av.

Abstract: Purpose: This study explores main aspects of stigma as experienced by people with gender incongruence. The purpose is to contribute to increased knowledge, understanding and acceptance of this population amongst healthcare services and within society in general. Literature review: The study’s theoretical foundation is the minority stress model as described by Meyer (2003) combined with Goffman’s (1985) understanding of stigma as a social labeling of the individual with loss of value and attractiveness. Method: The study is exploratory with a qualitative approach. The data basis consists of semi structured interviews with six persons recruited through the patient organization Harry Benjamins Ressurssenter (HBRS), of which all had started or completed gender affirmative treatment. The analysis is based on the data material achieved from the interviews. The interviews were analyzed within a hermeneutical meaning interpretation inspired by Kvale and Brinkmann’s (2009) three contexts of interpretation; self-understanding critical understanding based on common sense and theoretical understanding. Results: Utilizing stigmatization as a gateway to comprehend challenges the interviewees face in their social surroundings, two main aspects of stigma-experiences related to gender incongruence were identified: 1) «minority-stressors» and 2) «stress-ameliorating factors». The former occurred due to having a social stigma, and the key concepts were; «social conditions», «stressful events and encounters with the surroundings», «prejudice events» and «transphobia and internalized transphobia». In relation to main aspect 2), «personal characteristics» and «coping strategies» represented the key concepts, and were the resources the interviewees used in response to the minority-stressors. There were individual differences in how the sample experienced and dealt with stressors. However, all of them described an experience of significantly less stigmatization after initiating gender affirmative treatment, and they largely began passing as themselves. Conclusion: The study revealed stigmatization as both a reflection of reactions feared possible and actually experienced reactions and conditions. All interviewees proved remarkably resilient, which especially emerged while in their teens. The countless hazards they underwent during this period, they handled alone basically - practicing very limited disclosure to their surroundings concerning gender identity. Thus, concealment emerged as the most common coping strategy. Underlying causes why they did not dare being themselves was shame and fear. These stress processes seemed to be caused by affiliation to a stigmatized minority. As the interviewees began expanding their arenas of action, the stigma threat gradually subsided, and characteristics such as courage and self-acceptance became more prominent. This study’s main concepts were very comparable to the concepts that constitute the minority stress model.