| dc.description.abstract | Denne oppgaven er en komparativ analyse av August Strindbergs En dåres försvarstal (1888) og Karl Ove Knausgårds Min kamp. Andre bok (2009) i lys av performativ biografisme. I en annen del av Min kamp-serien, den sjette boken, stiller Karl Ove spørsmålet: ”Hva er det som er så farlig at vi ikke kan si det høyt?” (Knausgård, 2012, s. 177). Dette spørsmålet oppfatter jeg som sentralt for hele Min kamp-prosjektet og jeg tror også det kan være relevant for Strindbergs En dåres försvarstal. Jeg har i arbeidet med denne oppgaven utvidet spørsmålet til ”hvordan kan man skrive om det som er så farlig at man ikke kan si det høyt, og hva skjer om man gjør det?”. For å besvare disse spørsmålene har jeg analysert de to romanene En dåres försvarstal og Min kamp. Andre bok med særlig vekt på Jon Helt Haarders teori om performativ biografisme, men også gjennom teori om autoresepsjon og apologi, samt nærlesninger. Jeg oppfatter det slik at de to romanene har en rekke fellestrekk, de skildrer begge menn som skriver om seg selv og sine egne familier. Handlingen foregår i store deler av begge romanene i den samme byen, Stockholm. Det er flere tematiske likheter som forelskelse, utroskap, psykisk sykdom og forakt. Begge romanene overskrider også grensene mellom fiksjon og virkelighet, men på ulikt vis. Min hypotese er at Strindberg og Knausgård gjennom disse to romanene gjør mye av det samme, men at Strindberg er betraktelig mer hensynsløs, over 100 år forut for Knausgård. | nob |