Rom for sigøynere. Begreper, retorikk og moderne sagn om rom. En kulturhistorisk analyse av romdebatten

Abstract

Høsten 2013 skrev en rekke aviser om «Engelen Maria», en blond og grønnøyd jente som man mente var kidnappet og holdt skjult i en romleir i Hellas. Historien vakte oppsikt verden over og også i Norge fikk denne saken stor pressedekning fram til det viste seg at jenta verken var kidnappet eller «holdt skjult». Hvorfor fikk denne saken så stor internasjonal oppmerksomhet? Og hvorfor synes den å plassere seg i et landskap av allerede eksisterende fortellinger og forestillinger? I denne oppgaven gjør jeg en kulturhistorisk analyse av debatten knyttet til tilreisende rom og sigøynere i Norge slik den har foregått i norske medier i perioden 2007 til 2014. I oppgaven forsøker jeg å vise hvordan et nytt fenomen med nye grupper av tilreisende rom blir diskutert innenfor eldre rammer hva gjelder begreper, retorikk og fortellinger. Et overordnet perspektiv er at mennesket er et språklig vesen som forstår og orienterer seg i verden ved hjelp av ord, begreper og fortellinger. Jeg bruker Reinhart Kosellecks begrepshistoriske arbeider, Quentin Skinners talehandlingsteori, samt ulike teorier knyttet til sagn for å få fram ulike sider ved debatten og pressens dekning av gruppen. Ved hjelp av Kosellecks teorier om historiens ulike tidslag ser jeg på både endringer, som f.eks. endring av etnonym fra sigøyner til rom, og hva dette innebærer, og jeg ser på kontinuitet, i f.eks. sagnet om at sigøynere stjeler barn. Dette sagnet, som altså dukker opp i nyhetsbildet høsten 2013 i form av «Mariasaken», følger jeg så bakover i tid, helt tilbake til 1800-tallet.

In the fall of 2013 a number of newspapers covered the story of «Maria the Angel», a blond and green eyed girl who was assumed kidnapped and hidden in a Roma camp in Greece. The story caused global sensation, and also in Norway it was covered extensively, until it became clear that the girl was neither kidnapped nor kept hidden. Why was this story subject to such international attention? And why does it seem to fit into a landscape of already existing stories and conceptions? In this dissertation I will make a cultural historical analysis of the debate regarding the arrival of Roma and Gypsies to Norway and the manner in which it was expressed in the media in the period from 2007 up to 2014. In the dissertation I will try to demonstrate how a new situation with recently arrived groups of travelling Roma is being discussed within much older conceptual, rhetorical and narrative frameworks. One guiding perspective is that people depend on language and linguistics to understand the world and act in it. I will use Reinhart Koselleck’s works on the history of concepts as well as Quentin Skinner’s theories on speech acts when I take into consideration how language and utterances do things in addition to just being words on paper. Furthermore, I will use theories about modern legends when I consider some of the stories and conceptions brought out in the debate, what effects such stories may have and whether they express continuity and/or change. Concepts, speech acts and legends are all tangents between language and history and may consequently have something to say about the present. Leaning on Koselleck’s theories about the different historical layers of time I will look into both change, as in the changing of the ethnonym gypsy (sigøyner) to roma (rom), and the implications of this; and I will consider the concept of continuity exemplified for instance by the legend of child stealing gypsies. As mentioned this legend crops up in the news in 2013 with the case of “Maria”, and in the final chapter of this dissertation I will follow the trail of this legend, all the way back to the 1800s.