Behov for klinisk vinklet anatomiundervisning i Norge

Abstract

Solide anatomikunnskaper er viktige for god klinisk praksis. Ettersom det medisinske fagfeltet er under kontinuerlig vekst og andre fag krever mer tid, er det viktig at anatomiundervisningen på grunnstudiet og i spesialistutdannelsen er så klinisk relevant som mulig. I denne prosjektoppgaven undersøkte vi status og behov for mer klinisk vinklet anatomiundervisning på medisinstudiet og i spesialistutdannelsen i Norge ved hjelp av en spørreundersøkelse. I tillegg undersøkte vi metoder for å undervise klinisk relevant anatomi, ofte beskrevet som klinisk anatomi , ved å søke for relevante artikler i PubMed. Vi fant at mange universiteter utenfor Norge bruker ultralyd, dataprogrammer og ferdighetstrening på kadaver som del av anatomiundervisningen på medisinstudiet og i spesialistutdannelsen. Det er imidlertid foreløpig lite forskning på disse metodene og sikre konklusjoner kan derfor ikke trekkes. Basert på spørreundersøkelsen fant vi at en betydelig andel av spesialistene vurderte anatomikunnskapene etter medisinstudiet lavt, og at spesialister som studerte medisin i utlandet vurderte egne anatomikunnskaper høyere enn spesialister som studerte medisin i Norge. Deltakerne var ikke fornøyd med mengden anatomiundervisning i spesialisering, uavhengig av spesialitet. Videre så vi at selv om ferdighetstrening på kadaver ble vurdert som verdifullt på medisinstudiet, så er slik trening lite tilgjengelig under spesialiseringen. Vår konklusjon er at det er behov for mer klinisk vinklet anatomiundervisning, og at det er flere lovende metoder i bruk i andre land som også kunne blitt introdusert i Norge med positiv mottakelse.

Solid knowledge of anatomy is crucial to good clinical practice. However, as the medical field is always expanding and other subjects are requiring more time, it is important that anatomy education in medical school and for postgraduates is as relevant as possible to clinical practice. In this project we examined the status and demand for more clinically oriented anatomy in medical schools and for postgraduates in Norway through a survey. In addition we explored means of teaching clinically oriented anatomy, often described as clinical anatomy , by searching for relevant articles published on PubMed. We found that many universities outside Norway use ultrasound, computer programs and cadaveric skills training as part of the anatomy education in medical school and for postgraduates. However, the research on these methods is limited and firm conclusions cannot be drawn. Based on the survey, we found that a significant portion of the medical specialists rated their knowledge in anatomy after medical school relatively low and that specialists with undergraduate education from a foreign country rated their knowledge in anatomy significantly higher than those who studied in Norway. None of the respondents irrespective of speciality surveyed were satisfied with the amount of anatomy education during specialization. Furthermore, while cadaveric skill training was rated as highly valuable during pre-graduate training. Such training does not seem to be very available during specialist training. We conclude that there is need for more clinically oriented anatomy education, and that there are several promising methods available and in use in other countries that could be introduced in Norway with a positive reception.