Once wasn't enough for you. En komparativ medieestetisk analyse av hvordan medieringen gjør en forskjell i McWhinnies fjernsynsteater (1972) og Egoyans filmatisering (2000) av Samuel Becketts Krapp's Last Tape (1958)

Abstract

I denne oppgaven gjør jeg en komparativ, medieestetisk inspirert næranalyse av to remedieringer av Samuel Becketts monodrama Krapp’s Last Tape (1958) til fjernsyn og film. Oppgaven stiller spørsmålet: ”Hvordan gjør medieringen en forskjell i Donald McWhinnies (1972) og Atom Egoyans (2000) filmatiseringer av Krapp’s Last Tape?” Med referanse til den medieestetiske forskningsinteressen for hvordan selve mediet – og de konkrete medieringene – gjør en forskjell, gjør jeg en nærlesning av dramatekstens litterære forelegg, med henblikk på Becketts regiendringer, for å utforske hvordan filmatiseringenes ulike iscenesettelsesvalg; i form av mise-en-scène, karaktertegning, dramaturgi og kinematografisk stil; i form av formaliserte klipp og nærbildebruk versus lange tagninger og dypfokus, utgjør en opplevelses- og fortolkningsmessig forskjell i mitt situerte møte med analyseobjektene. I den komparative analysen legger jeg vekt å på utforske hvordan Krapp’s Last Tape viser Beckett som en medieestetisk praktiker og tenker, for å analysere og diskutere hvordan dramatikerens medieestetiske praksis remedieres, og videreutvikles, i McWhinnies historiske TV-teaterproduksjon og Egoyans mer samtidige filmversjon. Dette gjør jeg blant annet med referanse til Jay D. Bolter og Richard Grusins hypotese om remedieringens parallelle logikk av usynliggjøring og hypermediering, og med et blikk for filmatiseringenes ulike vektlegging av dramaets iboende komedie- og tragedietrekk.

In this thesis I will be doing a comparative media aesthetic analysis of two remediations of Samuel Beckett`s monodrama Krapp`s Last Tape (1958) for television and film. The thesis asks the question: How do the (re)mediations make a difference in Donald McWhinnie`s (1972) and Egoyan`s (2000) remediations of Samuel Beckett`s Krapp's Last Tape? Drawing on the interdisciplinary research interest of media aesthetics concerning how the medium itself, as well as the specific mediations, necessarily constitute a difference, I will perform a close-reading of the shape of the written drama text, with reference to Beckett`s amended stage directions, in order to examine how the the staging of the TV theatre and film version`s mise-en-scène, depiction of character, dramaturgy, as well as the cinematography`s formalized cuts and close shots versus use of long takes and deep focus, constitute experiential and interpretative differences in my situated reception of the aesthetic objects. In the comparative analysis I will emphasize the exploration of how Krapp`s Last Tape shows Beckett as a media aesthetical practitioner and thinker, concentrating on the analysis and discussion of how the stage writer`s media aesthetic practice is remediated in McWhinnie`s historical TV drama production and Egoyan`s more contemporary film version. Throughout the analysis I will discuss Jay D. Bolter and Richard Grusin`s theory of remediation, with the hypothesis of the parallell logic of immediacy and hypermediacy, in addition to providing an attention to the diverging emphasis on the original drama text`s inherent comedy and tragedy elements of the two remediations.