| dc.description.abstract | Høysensitivitet er et personlighetstrekk som i den siste tiden har fått økende grad av oppmerksomhet. Om lag tjue prosent av befolkningen er høysensitive, og kort forklart innebærer det å ha et nervesystem som reagerer sterkere enn hos andre ved ulike typer inntrykk og stimuli. Samfunnet i dag kan synes å være preget av et ideal der vi skal takle store mengder med inntrykk, og samtidig ha det bra og ha et godt selvbilde (Abrahamson & Kirksæther, 2013). Dette kan oppleves utfordrende for høysensitive mennesker, som lett blir overstimulert av store mengder med inntrykk. Jeg har derfor valgt denne problemstillingen: Hvordan kan læreren tilrettelegge skoledagen slik at også høysensitive opplever trivsel og utvikling i klasserommet? Problemstillingen undersøkes gjennom tre forskerspørsmål: 1. Hvilke strategier kan være hensiktsmessige for å mestre overstimulering på skolen? Og hvordan kan læreren legge til rette for dette? 2. Hva slags stimuli og sanseinntrykk kan reduseres på skolen, og på hvilken måte? 3. Hvordan kan læreren vite om det er en høysensitiv elev i klassen? Og hvordan bør læreren opptre i møte med en høysensitiv elev? For å besvare disse spørsmålene har jeg valgt kvalitativ forskningsmetode gjennom semistrukturert intervju. Mine informanter er voksne mennesker med høysensitivt personlighetstrekk, som jeg kom i kontakt med ved hjelp fra Foreningen for høysensitive. Jeg utarbeidet intervjuguiden med utgangspunkt i forskerspørsmålene. Resultatene av undersøkelsen viste at høysensitive mennesker synes å være like forskjellige som andre mennesker, og informantenes erfaringsbakgrunn medvirket til svarene. Allikevel var det temaer der informantene hadde liknende refleksjoner. Tilrettelegging for høysensitive elever synes ut fra undersøkelsen å dreie seg om reduksjon av ulike faktorer som bidrar til at denne gruppen kan bli slitne og overstimulerte i klasserommet. Det kan synes positivt at eleven får bedre kjennskap til seg selv og egne reaksjoner, og at læreren har kunnskap om høysensitivitet. Trygghet, forutsigbarhet og tydelige lærere kan være gode rammer for å redusere elevens bruk av energi. Det kan være fordelaktig med tilrettelegging for pauser og mat, ro gjennom skoledagen, ryddig klasserom, minst mulig lyd- og synsinntrykk, og mulighet til selv å stenge stimuli ute. Elevene kan ha særlig behov for å møtes med empati og forståelse, og at læreren unngår uforventet fokus mot eleven. Ved gruppearbeid bør gruppen bestå av få og rolige elever som er trygge på hverandre. Det kan være sentralt å unngå kraftige irettesettelser av høysensitive elever, og lærere bør gjerne vise forsiktighet omkring kollektive beskjeder. Kreative og skapende aktiviteter kan oppleves som særlig positivt for høysensitive elever. Mange av tiltakene er fordelaktige for best mulig trivsel og utvikling hos alle elever, men det kan synes særlig viktig for høysensitive elever da de gjerne lider mest under dårlige miljøer. | nob |