| dc.description.abstract | Bakgrunn for undersøkelsen: Gjennomføring av videregående skole regnes generelt som viktig for at de unge skal oppnå tilstrekkelig kompetanse for et godt voksenliv i arbeidslivet. Dermed kan høyt frafall fra videregående skole sies å være et samfunnsproblem, og dette har fått stort fokus i media og i politikk. Spesielt noen distrikter skiller seg negativt ut med høyere frafallsprosent fra videregående utdanning. Et kjennetegn ved noen av disse distriktene er høy andel av borteboende elever. Jeg vokste selv opp i en bygd i Finnmark og flyttet hjemmefra for å gå på videregående skole. Slik kjenner jeg til noen utfordringer det kan by på. En av utfordingene handler om å finne seg til rette i et nytt sosialt miljø ofte uten særlig tilknytning til ens hjemplass. Fokuset for dette prosjektet er å finne ut om borteboertilværelsen kan ha sammenheng med hvor godt elevene trives sosialt på skolen, og videre om boforhold og sosial trivsel kan knyttes til hvorvidt eleven har tanker om å slutte på videregående skole. Formål og problemstilling: Hensikten med undersøkelsen var som beskrevet å undersøke om elevenes boforhold har sammenheng med hvor godt de trives sosialt på skolen, og om disse faktorene igjen kan ha sammenheng med tanker om å slutte på videregående skole. Følgende problemstilling ble formulert: Finnes det sammenhenger mellom elever på videregående skoles boforhold, sosiale trivsel og tanker om å slutte på videregående skole? Metode: I undersøkelsen ble det benyttet kvantitativ metode i form av survey. Denne ble administrert i et utvalg av 297 elever på videregående kurs 1 i Finnmark. Oppgaven har et deskriptivt design som gjør det til en undersøkelse av hvordan situasjonen er for elevene i utvalget på det tidspunkt surveyen ble gjennomført. Finnmark fylke ble valgt som arena for undersøkelsen på grunn av fylkets relativt høye andel borteboende elever, samt spesielt høye frafall fra videregående utdanning. Min egen bakgrunn frå Finnmark gjorde det også praktisk tilgjengelig, og utvalget kan regnes som et skjønnsmessig utvalg. 228 informanter besvarte spørreskjemaet og dette gir en svarprosent på 76,7%. Besvarelsene ble registrert i analyseprogrammet SPSS og ulike former for deskriptiv statistikk ble benyttet for å beskrive og videre analysere informasjonen fra undersøkelsen. Funnene er presentert ved hjelp av tekst, tabeller og diagrammer der dette syntes å være hensiktsmessig og lesevennlig. Resultater og konklusjon: Undersøkelsen viser at de elevene som har flyttet hjemmefra for å gå på videregående skole rapporterer om dårligere sosial trivsel på skolen enn de elevene som bor hjenne under utdanningen. De skårer også dårligere på variabler som her ses på som knyttet til begrepet sosial trivsel, som opplevelse av ensomhet og antall nære venner på skolen. Videre finnes signifikant sammenheng mellom hvor godt elevene trives sosialt på skolen og hvorvidt de har tanker om å slutte på videregående skole. De borteboende elevene rapporterer imidlertid ikke signifikant oftere om tanker om å slutte på videregående skole, slik at det i denne undersøkelsen ikke kan påvises noen direkte sammenheng mellom elevenes bosituasjon og tanker om å avslutte sin videregående utdanning. På bakgrunn av denne undersøkelsen kan det konkluderes med at der er sammenheng mellom elevenes bosituasjon og hvor godt de trives sosialt på skolen. Sosial trivsel på skolen har videre signifikant sammenheng med tanker om å slutte på videregående skole. Slik kan en si at de borteboende elevene, i kraft av at de har større risiko for lavere sosial trivsel på skolen, er særlig sårbare for tanker om å slutte på videregående skole. | nob |