| dc.description.abstract | Afasi er språkvansker som følge av en ervervet skade i hjernen. Å få afasi kan være en dramatisk opplevelse og fører ofte til store omveltninger i livssituasjon, både for den rammede og for personer i nær omgangskrets. Fra både offentlig og faglig hold fremheves det at målsettinger for rehabilitering må etableres i samråd med den afasirammede og at dette er et kritisk punkt i gjennomføringen av en personsentrert rehabilitering. Empiriske funn tilsier likevel at afasirammede i mindre grad blir involvert i beslutningsprosesser vedrørende egen rehabilitering (Hersh, Worrall, Howe, Sherratt, & Davidson, 2012b). Denne studien har til hensikt å utforske afasirammedes mål og gjennom de fremkomne resultatene drøfte relevansen av funnene for rehabilitering. Hovedproblemstillingen for undersøkelsen er derfor: Hvordan kan afasirammedes mål i akutt og postakutt fase forstås? Videre er det satt opp to forskningsspørsmål: Hvilke faktorer påvirker i etableringen av et mål? Hvordan kan ulike målforståelser være relevant for afasirehabilitering? Studien er bygget rundt et multiple case-design med kvalitativt intervju som metode. Gjennom en hermeneutisk tilnærming foreslås det at afasirammedes mål, i begge faser, kan forstås på to måter; som prosess og som struktur. I forståelsen av mål som prosess ligger vekten på hvordan mål etableres og hvilke faktorer som påvirker denne etableringen. Det er funnet at mange av målene stammer fra et ønske om å minske en diskrepans i forhold til opplevd kompetanse og ønsket kompetanse, samt opplevd sosial rolle og ønsket sosial rolle. Målene ser ut til å etableres i et samspill mellom afasien, personlige faktorer og miljøfaktorer. Faktorer fra afasien som påvirker dette samspillet ser ut til å være grad og type. Personlige faktorer som ser ut til å påvirke er: språkets funksjon, mestringsforventning, utbytteforventning, grad av sosial sammenligning, målorientering, selvoppfatning og identitet. Miljøfaktorer som er funnet er grad av støtte, grad av forståelse og dissonant miljø. I tillegg er det funnet noen målsettinger som i mindre grad er et resultat av dette samspillet. Mål som å videreføre interesser fra før slaget er et eksempel på dette, samt hvordan grad og type afasi styrer antagelser om forbedringspotensial og videre hvordan disse antagelsene påvirker generelle forbedringsmål. De fleste målene som er fremkommet her er fra den postakutte fase. I forståelsen av mål som struktur fremheves det at informantenes målsettinger kan forstås hierarkisk. Kategoriene som er brukt er spesifikke mål, generelle mål og verdier. I denne forståelsen trekkes det spesielt frem hvordan noen overordnede verdier ser ut til å påvirke mål som settes. Samtidig viser materialet at grunnleggende behov må være tilfredsstilt før høyerestående mål kan settes. Det ser ut til å være et skille mellom de to fasene spesielt ut ifra hvor mye miljøfaktorer har å si. Spesielt påvirker grad av støtte og grad av forståelse hvilke mål informantene har i akuttfasen. I den postakutte fasen er det i større grad et samspill mellom mange ulike faktorer. Relevansen av de ulike målforståelsene for rehabilitering drøftes opp i mot en innledende kartleggingssamtale beskrevet av Papathanasiou, Sherratt, og Worrall (2012, s. 103). Denne kartleggingssamtalen er ment å skaffe til veie informasjon før en samarbeidende målsettingsprosess begynner. Relevansen drøftes opp i mot rammer for samtalen, det å finne mål, om kartleggingen skal være bredde eller dybdefokusert, samt det å sette mål. På ulike måter innenfor de ulike temaene anses forskjellige målforståelser å være relevant. Resultatene av undersøkelsen er fremkommet gjennom et lite utvalg informanter og under spesifikke omstendigheter. Generaliserbarheten av de spesifikke funnene er derfor liten. Som et forslag til hvordan mål kan forstås ansees studien likevel å kunne være relevant for alle som jobber med rehabilitering og målsetting. | nob |