En amerikanskledet intervensjon mot ISIS – En casestudie av Obama-administrasjonens intervensjonsbeslutning

Abstract

Denne studien analyserer Obama-administrasjonens beslutning om å intervenere mot Den islamske stat i Irak og al-Sham (ISIS) i september 2014. Studien tar utgangspunkt i Jason Davidsons (2013) intervensjonsbeslutningsmodell, som samler variablene nasjonale interesser, humanitære hensyn, prestisje, nytte-kostnadsvurderinger, internasjonal støtte og nasjonal støtte i et helhetlig beslutningsrammeverk. Obama-administrasjonen begynte å vurdere intervensjonsalternativet etter ISIS’ erobringer i Nord-Irak i juni 2014. ISIS ble oppfattet som en utfordring langs flere dimensjoner, men som følge av fraværet av en inkluderende irakisk regjering var en omfattende amerikansk militæroperasjon uaktuelt innledningsvis. Derimot tvang eskaleringen av trusselen mot minoriteter og amerikanere i Nord-Irak administrasjonen til å autorisere begrensede militærangrep mot ISIS i august 2014. ISIS responderte på disse angrepene med en serie halshuggingsvideoer av amerikanske og britiske gisler. Dette økte både administrasjonens fornemmelse av trusselen og prestisjekostnaden forbundet med ikke å intervenere. Dette, kombinert med Iraks nyetablerte regjering, styrket administrasjonens intervensjonsbesluttsomhet. Både på det internasjonale og nasjonale plan vokste det gradvis frem en bred støtte for intervensjonen. Samlet sett førte dette til at Obama annonserte en utvidet strategi for å bekjempe ISIS 10. september 2014. Natt til 23. september, da de første amerikanske bombene falt på ISIS-mål i Syria, var intervensjonen et faktum.