| dc.description.abstract | Fagskoleutdanningen er en yrkesrettet utdanning som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse(Fgskol. 2003 §1). Fagskolen skal tilby en utdanning som er relevant for yrkesfeltet(Fagskoletilsynsforskriften 2013 §3-1(2). Det vil være et behov for yrkesrettet arbeidskraft frem mot 2020, og NHOs kompetansebarometer 2016 viser at fagskoleutdanningen er en av utdanningene det vil være behov for. I denne oppgaven undersøkes problemstillingen: Hvordan vurderer bedrifter særegenheten ved kompetansen til de som er utdannet fra teknisk- og maritim fagskole. Den metodiske tilnærmingen er kvalitative intervju. Til sammen ble åtte informanter(ledere) intervjuet, med ca. to informanter fra hver bedrift. Fagskolelinjene som skulle representeres var bygg- (byggentreprenør), elektro-(elektrobedrift), teknikk og industriell produksjon- (industribedrift), dekksoffiser-(rederi) og maskinoffiserlinjen(samme rederi). Altså fire bedrifter til sammen i utvalget. Ledere vurderer kompetansen til fagskoleutdannede som attraktiv og relevant. Særegenheten i kompetansen til de som er utdannet ved teknisk- og maritim fagskole ligger i kompetansekombinasjonen teori og praksis, med vekt på praksiselementet. Styrken ligger i deres praktiske, handlingsorienterte og faglige tilnærming til arbeidsoppgavene sine som er verdifull og relevant i operative mellomlederstillinger. Yrkeserfaringen før fagskoleutdanningen er essensiell for utviklingen av ekspertkompetanse innen faget. Selv om fagskoleutdannede typisk får mellomlederstillinger og ledere vurderer jobben de gjør som god, har utdanningsgruppen en stor konkurrent, nemlig y-veis utdannede. Disse har en veldig lik kompetanse, hvis ikke bedre. Dette gjør at bedriftene kan velge å rekruttere mellomledere herfra i stedet. Likevel synes fagskolekompetansen å være attraktiv for bedriftsledere og de snakker stort sett varmt om kompetansen. For å undersøke særegenheten, har kompetansens relevans for bedriftens behov vært sentral. Informantene har også sammenliknet fagskolekompetanse med andre utdanningsgruppers kompetanse, og styrker og svakheter har blitt vurdert. Funnene vil relateres til teori som ser på viktigheten av at det finnes et behov for arbeidskraften en utdanningsinstitusjon tilbyr. Her er Rune Sakslinds fremstilling av Ingrid Drexels teori om kriterier for stabilisering av arbeidskraftkategorier sentral(Sakslind 1992). Fagskolekompetanse vil diskuteres i relasjon VII til kompetansebegrepet, blant annet taus kunnskap, generell kompetanse og dybdelæring. Fagskoleutdannedes yrkeserfaring vil knyttes til det situerte læringsperspektivet og teori om læring i praksisfellesskap. Teorier om faglig- og profesjonell ledelse vil brukes til å kaste lys over viktigheten av de fagskoleutdannedes fagbakgrunn i forbindelse med lederstillinger. Funnene vil også diskuteres opp mot fagskoledefinisjonen i loven(Fagskoletilsynsforskriften §3-1(2). | nob |