| dc.description.abstract | Sammendrag Problemstilling og forskningsspørsmål: Oppgaven har utspring fra empiri og teori knyttet til leseforberedende ferdigheter. Tema for masterstudien relaterer seg til leseforberedelse, og problemstillingen var som følger: Hvilken kunnskap, pedagogisk holdning og praksis har pedagoger i barnehage i forhold til stimulering av fonembevissthet hos førskolebarn? Masteroppgaven er organisert rundt 5 forskningsspørsmål: - Hvilken kunnskap har pedagoger som arbeider med barn i førskolealder om leseforberedelse generelt og fonembevissthet spesielt ? - Hvordan vurderer pedagogene egen barnehages praksis knyttet til arbeid med fonembevissthet? - I hvilket omfang og i hvilke situasjoner stimulerer pedagogene fonembevissthet hos førskolebarn, og hvilket materiell bruker de i dette arbeidet? - Hva påvirker pedagogenes vektlegging av arbeid med fonembevissthet i barnehagen? - Hvilken holdning har barnehagepedagoger til arbeid med stimulering av fonembevissthet som ferdighet, og hvordan relaterer slike holdninger seg til pedagogisk kunnskap og egenrapportert praksis? Metode: Jeg har gjennomført en kvantitativ undersøkelse ved hjelp av spørreskjema. Dette ble distribuert til barnehagelærere i 7 kommuner i Norge. Informantene i studien består av pedagoger som arbeider med barn i førskolealder, som i denne studien omfatter barn under opplæringspliktig alder. Data: Spørreundersøkelsen via Questback ble distribuert ut i løpet av 3 dager i mars 2016, og lå åpen i rundt 3 uker fram til 31.mars 2016. Innsamlet data er analysert i SPSS og presentert via deskriptiv analyse, samt ved korrelasjonsanalyser for å søke etter signifikante relasjoner mellom utvalgte variabler. Det ble gjennomført en eksplorerende faktoranalyse på resultatene fra undersøkelsens holdningsitem. Faktoranalysen resulterte i to klare og teoretisk meningsfulle faktorer, som ga grunnlag for konstruering av to skalaer relatert til holdninger. Disse skalaene ble anvendt i korrelasjonsanalysene. Resultater: Første forskningsspørsmål var Hvilken kunnskap har pedagoger som arbeider med barn i førskolealder om leseforberedelse generelt og fonembevissthet spesielt? Over halvparten av utvalget (52 %) omtalte ikke fonembevissthet i sin definisjon av leseforberedende arbeid. I tillegg ga kun 13,8 % av respondentene i utvalget en definisjon av fonembevissthet som ble kategorisert som korrekt. Leseforberedende arbeid ble oppgitt å ha vært tema i grunnutdanningen i liten grad eller ikke i det hele tatt av så mange som 36 % av respondentene. Over halve utvalget (55,5 %) svarte at fonembevissthet i liten grad eller ikke i det hele tatt hadde vært et tema i deres grunnutdanning. Neste forskningsspørsmål, Hvordan vurderer pedagogene egen barnehages praksis knyttet til arbeid med fonembevissthet?, svarte 49,3 % at de arbeidet med fonembevissthet i middels grad. Da respondentene ble spurt om å vurdere omfang av arbeid med fonembevissthet i egen barnehage svarte hele 73,4 % at de syntes det blir arbeidet med dette i passe omfang. På spørsmålet I hvilket omfang og i hvilke situasjoner stimulerer pedagogene fonembevissthet hos førskolebarn? oppga hele 36,6 % av respondentene at de aldri inkluderte arbeid med fonembevissthet i samlingsstund. Tilsvarende 36,6 % svarte at de aldri arbeidet med dette i førskolegruppene. Videre ble det i neste forskningsspørsmål spurt om hvilket materiell som brukes i arbeid med fonembevissthet. Digitalt materiell viste seg å være relativt lite utbredt, hvor 32,9 % svarer at de ikke har slikt materiell i barnehagen. Konkret materiell ser ut til å dominere, hvorav veggbokstaver blir oppgitt å være tilgjengelig i stort omfang av 28,4 % og bokstaver tilvirket i ulikt materiell går igjen i kortsvarene. På forskningsspørsmålet om hva som har påvirket pedagogenes vektlegging av arbeid med fonembevissthet i barnehagen, svarer respondentene at det er kurs og utdanning etter endt grunnutdanning som har hatt størst påvirkning (44,9 %). Hele 26,6 % svarer at teorikunnskap fra grunnutdanningen har påvirket deres vektlegging i liten eller ingen grad. Siste forskningsspørsmål var Hvilken holdning har barnehagepedagoger til arbeid med stimulering av fonembevissthet som ferdighet, og hvordan relaterer slike holdninger seg til pedagogisk kunnskap og egenrapportert praksis? Her kom det fram en del interessante sammenhenger, som at jo sterkere pedagogene er i sine meninger om at barnehagene ikke skal drive med stimulering av fonembevissthet, jo mindre arbeider de med det i sin praksis. Det ble også funnet sammenheng mellom sterke meninger om at barnehage er noe annet enn skole og grad av fonembevissthet som tema i grunnutdanning. Oppsummert later det til at pedagogene har liten grad av kunnskap om leseforberedende arbeid generelt og fonembevissthet spesielt, samt at dette står i relasjon til grad av praksis og holdninger knyttet til denne type arbeid i førskolealder. Funnene fra denne studien kan tenkes fulgt opp av en eksperimentell studie hvor man gir barnehagelærere systematisk kunnskapspåfyll. Målet for en slik studie kan være å undersøke om pedagogenes holdning endrer seg ved økt kunnskap. Eller vil det være slik at holdningene er uavhengige av kunnskapen? Videre ville det kunne undersøkes om økt kunnskap fører til økt omfang av arbeid med fonembevissthet | nob |