| dc.description.abstract | Bakgrunn, formål og problemstilling: Ifølge læreplanen for 10. klasse trinn skal elevene i løpet av ungdomsskolen få innsikt i og drøfte temaer som berører seksualitet, ulik seksuell orientering, identitet, grensesetting, respekt, prevensjon, abort, kjønnssykdommer og forholdet mellom seksualitet og kjærlighet (Kunnskapsdepartementet, 2013). Skolene har få rettslige krav til kvaliteten av seksualundervisning annet enn læreplanens mål. I den anledning kan det tenkes at temaene knyttet til seksualitet forsvinner til fordel for andre faglige kompetansemål. På samme tid møter skolen ungdommene i en fase i livet der seksuell interesse og utforskning tar mye av fokuset. Ungdommen lever i en tid der sosiale medier og pornografiske fremstillinger av kropp, utseende og seksualitet, er lett tilgjengelig. Holdninger og oppfatninger til kropp, utseende og seksuelle forventninger kan påvirkes av slike arenaer. Lettere sagt kan internett, sosiale medier og digitale verktøy være en viktig del av ungdomskulturen, som igjen legger normen for holdninger rettet mot seksualitet og seksuelle krenkelser. I denne sammenhengen leder refleksjonen meg til hvorvidt jenter i 10.trinn aksepterer ubehagelige seksuelle tilnærminger fordi det er en del av kulturen? Og hva skal til for at ungdomsjenter setter grenser for seg selv i møte med jevnaldrendes seksuelle tilnærminger? På bakgrunn av dette, vil studien forsøke å belyse problemstillingen: Hvordan vurderer ungdomsjenter jevnaldrendes seksuelle tilnærminger på ulike arenaer – og hvordan tenker de at skolen kan bidra til å forebygge seksuelle krenkelser blant ungdom? Forskningsspørsmålene har til hensikt å belyse den mer omfattende problemstillingen. • Hvordan vurderer jentene ulike seksuelle tilnærminger fra jevnaldrende? • Hvordan kan de beskrevne vurderingene og responsene knyttes til ungdomsjenters selvoppfatning? • På hvilke arenaer foregår seksualisert påvirkning og kontakt mellom ungdom? • Hvilke kjønnsforskjeller trekkes frem mht. å ta initiativ til og å respondere på seksuell kontakt? • Hvordan kan skolen bidra til å forebygge seksuelle krenkelser blant ungdom? Teori og empiri: Det teoretiske utgangspunktet for denne studien er begrunnet med hva jeg anser som viktig for å belyse forskningsspørsmål og problemstilling. Samtidig er noe av teorien forankret i datamaterialet der nye begreper og fenomener har vist seg. Temaene som skal belyses er ulike sider ved ungdomsårene, kjønn og kjønnsroller, digitalisert ungdomskultur, krenkelser og krenkelser på nett, seksuell trakassering og overgrep, samt skolens helsefremmende rolle. Metode: Denne studien er inspirert av en temasentrert tilnærming. Behandlingen av datamaterialet og analyseprosessen bærer også preg av et fenomenologisk og hermeneutisk perspektiv. Informantenes erfaringer og opplevelser danner grunnlaget for studien og i den anledning er det benyttet kvalitativ metode. Innsamlingsmetoden er semistrukturert intervju, der jeg har intervjuet fem ungdomsjenter i tiende klasse. Resultater: Funnene i studien indikerer at de seksuelle tilnærmingene hovedsakelig foregår på fest, i alkoholpåvirket tilstand, eller via sosiale medier. Seksualiserte kallenavn, rykter og kommentarer om kropp og utseende kan oppleves ydmykende og ubehagelig. Samtidig kan intime fysiske berøringer, forespørsler om og spredning av seksualiserte bilder og mas og press om seksuelle aktiviteter, vitne om krenkelse. Det samme kan unaturlige kroppsidealer og urealistiske seksuelle forventninger via lett tilgjengelig pornografi. Funnene antyder videre at det oftest er gutter som tar initiativ til seksuell kontakt og inspireres av pornografi, mens det oftest er jenter som utsettes for de seksuelle krenkelsene. Mine informanters beskrivelser av antatte variasjoner i reaksjoner på ulike seksuelle tilnærminger, vitner om at de ser en sammenheng mellom selvoppfatning og evne til grensesetting. Ulike uttrykk for en dårlig selvoppfatning knyttes gjerne sammen med vansker med å være tydelige og tøffe nok til å sette grenser, og omvendt. Det er uttrykkene for en dårlig selvoppfatning og grenseproblematikk som dominerer datamaterialet. Til grunn for vansker med å sette grenser og tilbøyelighet til å bli utsatt for seksuelle krenkelser og overgrep, kan en rekke andre behov og motiv ligge. Med bakgrunn i hva jentene forteller, kan eksempler på det være behovet for positiv oppmerksomhet og bekreftelse, for å bli akseptert og likt, for å beholde eller vekke interesse. Dette kan igjen ha sammenheng med sårbarhet, skam og frykt for avvisning. Ettersom de seksuelle tilnærmingene primært foregår på arenaer utenfor skolen, kan en da diskutere om, i hvilken grad og evt. hvordan skolen dermed har ansvar og muligheter for å beskjeftige seg med temaer relatert til dette. Likevel indikeres behovet for økt kunnskap om temaer knyttet til seksualitet og seksuelle krenkelser. Gjennom åpen dialog om seksualitet og seksuelle krenkelser, caserelatert undervisning med drøfting og tilgang til helsetjenesten med helsesøster, kan skolen bidra til å forbygge seksuelle krenkelser. Elevene selv og lærerne kan også bidra ved å si ifra og ikke godta bevitnede krenkelser i og utenfor skolen. | nob |