”Det er viktig å være sunn, med mindre du er en ost.” Antropologiske perspektiver på mat-og ernæringsrelatert sosialisering i barneskolen.

Abstract

Denne oppgaven handler om 9-10 åringers forhold til mat og ernæring. Oppgaven er basert på et seks måneders feltarbeid i en 4. klasse ved en barneskole i Oslo Vest. Gjennom deltakende observasjon har jeg undersøkt elevenes samhandling i skolehverdagen. Jeg foreslår at barnas forhold til mat påvirkes av flere aktører; familien, skolen og digitale medier med mat-og ernæringsrelatert innhold. I lys av de ulike avsenderne her, ligger fokuset på ulike måter å formidle mat og ernæringsinformasjon til barn. For å skille mellom den ulike informasjonen har jeg valgt å bruke Runar Døvings (2003) tilnærming om diskurser, der det argumenteres for at offentlig matprat orienterer seg etter smaken, helsens eller økonomisk forbruk. Gjennom å vise empiriske eksempler på barnas aktiviteter i ulike matrelaterte kontekster vil jeg vise hvordan ulik kunnskap om mat og ernæring omtales og kommer til utrykk gjennom skolehverdagen, med vekt på mat-og-helsefaget og barnas spisepause. Gjennom oppgaven forsøker jeg å tydeliggjøre egne funn ved å vise til beskrivelser og analyser foretatt av Hilde Lidén (2005). Jeg tar spesielt utgangspunkt i hennes perspektiver der hun argumenterer for hvordan barn integrerer erfaringer fra ulike sammenhenger i møte med ny kunnskap. Denne oppgaven posisjonerer seg i forhold til det nye barndomsparadigmet, der barn blant annet sees som aktive aktører i utformingen av sine egne sosiale liv. Jeg er også inspirert av William Corsaros (2005) teorier om sosialisering, og benytter hans perspektiver til å undersøke hvordan barn tolker og reproduserer kunnskap som tilpasses til deres bilde av verden. For å komplementere sosialisingsperspektivene vil jeg dra paralleller til Erving Goffmans (1992) rolleteori for å vise hvordan matkunnskaper blir brukt av barna i samhandling med andre barn og hvordan uttrykkene tilpasses den sosiale konteksten barna befinner seg i. Formålet med dette er ikke å teste sosialiseringsperspektivenes relevans, men snarere se hvordan ulike sosialiseringsperspektiver kan belyse sammenhenger ved barns matmessige sosialisering i dag. Denne masteroppgaven tar sikte på å formidle hvordan ulike sider ved mat og ernæringskunnskap oppleves av barn. Det jeg viser i oppgaven er at barna har et høyt kunnskapsnivå når det gjelder matens tilknytning til helsen, smaken og forbruket. Hvordan barna tar i bruk og orienterer seg i retning de ulike avsendernes verdier er avhengig av kontekst og hvilke(n) sosial(e) posisjon(er) barna bevisst eller ikke bevisst identifiserer seg med.