| dc.description.abstract | Det er 165 millioner kortvokste barn i verden i dag, og 57.2 millioner av disse lever i Afrika sør for Sahara (UNICEF, 2013). Kortvoksthet har alvorlige konsekvenser på individuelt nivå og kan svekke et lands humankapital når man ser på den aggregerte effekten. En rekke tidligere studier har vist at det er et signifikant forhold mellom morens alder ved fødsel (for eksempel Finlay, Özaltin, & Canning, 2011; Gibbs, Wendt, Peters, & Hogue, 2012; Gribble, 1993), fødselsorden (for eksempel Swamy, Edwards, Gelfand, James, & Miranda, 2012; Rutstein, 2008) eller foregående fødselsintervall (for eksempel Dewey & Cohen, 2007; Rutstein , 2005; Mozumder, Khuda, Kane, Levin, & Ahmed, 2000) på den ene siden, og sannsynligheten for kortvoksthet på den andre siden. Målet med denne analysen er å studere effekten av alle disse tre reproduksjonsvariablene på sannsynligheten for kortvoksthet i Afrika sør for Sahara, ved å bruke logistisk regresjonsanalyse. Analysen bruker datamateriale hentet fra Demographic and Health Surveys fra 28 land, tilrettelagt av min veileder, Øystein Kravdal. Det ble estimert tre modeller for sannsynligheten for kortvoksthet, i dataanalyseprogrammet SAS 9.4. Resultatene viser at sannsynligheten for kortvoksthet faller med mors alder ved fødselen og lengden av det foregående fødselsintervallet, både når det kontrolleres og ikke kontrolleres for faste søskeneffekter. Samtidig er effekten av mors alder ved fødselen og effekten av å ha svært korte foregående fødselsintervaller sterkere i søskenmodellen enn i modellen der det ikke kontrolleres for faste søskeneffekter. De estimerte effektene av fødselsorden viser at barn født som nummer to er signifikant minst utsatt for kortvoksthet når det ikke kontrolleres for faste søskeneffekter, mens risikoen faller med fødselsorden i søskenmodellen. Mors alder ved fødsel og fødselsorden henger selvsagt tett sammen, og derfor ble analysen også gjennomført med en variabel som kombinerer disse to variablene. Estimatene fra denne analysen viser at den økte risikoen assosiert med at moren er svært ung ved fødselen er større dersom barnet i tillegg er førstefødt, og at barn født av eldre kvinner som har relativt få barn fra før, er mindre utsatt for kortvoksthet enn barn født av like gamle kvinner som har flere barn fra før. Det er en rekke forhold som kan modifisere effekten av de tre reproduktive variablene på sannsynligheten for kortvoksthet, og noen av disse kan indikeres av et lands skår på De Forente Nasjoners (FNs) Human Development Index (HDI). Modellene ble derfor også estimert for to undergrupper av utvalget, bestående av henholdsvis de syv landene med høyest HDI – skår og de syv landene med lavest HDI – skår. Resultatene fra denne analysen viser for det første at sannsynligheten for kortvoksthet faller mer med mors alder i land med høy HDI – skår enn i land med lav HDI – skår. Videre oppstår kortvoksthet oftere hos barn med høy orden i begge gruppene, men få av disse estimatene er signifikante for gruppen med lavest HDI – skår. Til slutt er det tydelig at risikoen for kortvoksthet faller med lengden av det foregående fødselsintervallet i begge gruppene av land. Når det kontrolleres for faste søskeneffekter viser analysen at risikoen for kortvoksthet faller med alle de tre reproduktive variablene, dersom HDI – skåren er høy. I landene med lavest HDI – skår faller derimot ikke risikoen konsekvent med mors alder, og det er igjen barn nummer to som er minst utsatt for kortvoksthet. Samtidig er dette det minste utvalget, og ingen av de estimerte effektene er signifikante på et 10% – nivå. Oppgaven viser at det er en rekke statistisk signifikante forhold mellom de tre reproduksjonsvariablene på den ene siden, og sannsynligheten for kortvoksthet på den andre siden. Bruk av søskenmodellen gjør det mulig å kontrollere for uobserverbare faktorer ved moren og familien som preger alle søsken i en søskenflokk, og kan gi en bedre forståelse av forholdet mellom reproduksjonsvariablene og sannsynligheten for kortvoksthet. Ved å sammenligne analysene gjennomført for de to utvalgene bestående av de fjorten landene med høyest og lavest HDI – skår, kan man i tillegg studere hvordan forhold indikert av denne indeksen modifiserer effektene reproduksjonsvariablene har på sannsynligheten for kortvoksthet. | nob |