Selvrapportert knefunksjon ett år etter rekonstruksjon av fremre korsbånd

Abstract

Bakgrunn: Ruptur av fremre korsbånd (ACL) i kneet er en av de hyppigste og alvorligste idrettsskadene. Skaden er en belastning både på samfunns- og individnivå i form av sykefravær, eventuell kirurgi og langvarig rehabilitering, på grunn av redusert knefunksjon, aktivtivtetsnivå og mulighet for idrettsdeltakelse. Skaden kan også medføre økt risiko for tidlig utvikling av kneleddsartrose. Til tross for mange omfattende studier er det i dag ingen klar konsensus om hvilket behandlingsalternativ som er best egnet etter en fremre korsbåndsruptur, men kirurgisk rekonstruksjon blir ofte anbefalt til de som stadig opplever instabilitet i kneet og som skal utøve multidireksjonell aktivitet som en del av arbeidsliv eller idrett. Formål: Formålet med denne studien er å kartlegge selvrapportert knefunksjon ett år etter rekonstruksjon av fremre korsbånd. Metode: Det ble gjennomført en case-serie studie med 100 pasienter i alderen fra 18-40 år som gjennomgikk en fremre korsbåndsrekonstruksjon i perioden 2009 til 2014. Knefunksjon ble evaluert med selvrapporterte spørreskjemaer og funksjonelle tester preoperativt og ett år etter rekonstruksjon av fremre korsbånd. Resultater: Det var en signifikant forbedring fra preoperativt til ett år postoperativt for det primære utfallsmålet Knee Injury and Osteoarthritis Outcome score (KOOS) subskalaen livskvalitet (QoL). Det var også signifikant forbedring for alle de sekundære utfallsmålene, herunder de resterende KOOS subskalaene, International Knee Dokumentation Committee (KDC-2000), Tegner score og ett-hinks hoppetest. Pasientene hadde imidlertid mer smerter under knee walking test ett år etter operasjonen. Effektstørrelsen ved de selvrapporterte spørreskjemaene varierte fra 0.39 til 1.27 . Sammenliknet med normative verdier for KOOS varierte andelen av pasienter som scoret over normative verdier for de fem subskalaene fra 62.5 til 82.3 %, og andelen som opplevde en forbedring større enn det som anses som klinisk relevant varierte fra 39 % til 85 %. Konklusjon: I denne masteroppgaven fant vi en signifikant gjennomsnittlig forbedring fra preoperativt til ett år etter rekonstruksjon av fremre korsbånd for KOOS QoL, samt for alle sekundære utfallsmål med unntak av knee walking test. Våre funn tyder på at ACL-rekonstruksjon er et godt behandlingsalternativ for majoriteten av pasientene i den aktuelle populasjonen . Ett år postoperativt var det ved subskalaene sport og QoL henholdvis 75% og 85% av pasientene som hadde en klinisk relevant endring, og innenfor disse to subskalaene var det 2/3 av pasientene som hadde normalt funksjonsnivå sammenliknet med normalpopulasjonen.