| dc.description.abstract | Innkjøpsordninga for ny norsk sakprosa for barn og unge blei oppretta i 1996, med formål om å styrke den nye norske sakprosaen for barn og unge. Bakgrunnen var at feltet var dominert av masseproduserte, kommersielle oversettelser. Tjue år seinere er situasjonen i utgivelsesbildet fortsatt påfallende lik. Kritiske røster karakteriserer innkjøpsordninga for ny norsk sakprosa for barn og unge som marginal og nærmest betydningslaus. Hva slags betydning har den nevnte ordninga hatt? Hensikten med oppgaven er å kartlegge og analysere hvordan innkjøpsordninga for ny norsk sakprosa for barn og unge har påvirka aktørene og utgivelsene. Hva er grunnen til at bokgruppa ikke har vokst i samme takt som den øvrige barne- og ungdomslitteraturen? Undersøkelsen tar form av kvalitative forskningsintervjuer og en kvantitativ analyse av titlene som har blitt meldt på ordninga. Funnene viser at emneområdene naturvitenskap, historie, kunst og fritid i stor grad råder blant innkjøpene. Utgivelser for ungdommer dominerer både i innkjøpte titler og priser. Det kan tyde på at litteratur med et høgere intellektuelt nivå vurderes som kvalitativt bedre, noe som kan gå på bekostning av utvalget for den yngre målgruppa. Sakprosaen for barn og unge er ofte ansett som mindre litterær og kunstferdig enn skjønnlitteraturen. Bokgruppa kan sies å befinne seg i utkanten av det litterære kraftsentrum når det gjelder anseelse og oppmerksomhet. I tillegg er produksjonskostnadene svært høge, og salgsinntektene tilsvarende lave. Innkjøpsordninga for ny norsk sakprosa for barn og unge gjør det mulig for forlagene å gi ut kvalitetssikra, ikke-kommersiell litteratur. Ordninga har ikke ført til noen drastisk økning i utgivelsene, men ei jevn tilstrømming av titler til folkebibliotekene. Målgruppa hever sjelden stemmen i det offentlige rom, men det er talende at en drøy halvpart av de innkjøpte titlene fra 1996 fortsatt er i omløp i bibliotekene tjue år seinere. Dermed kan det sies at INSB har oppfylt mandatet sitt, slik det beskrives i retningslinjene. Ny norsk sakprosa blir skapt, utgitt, spredt og lest, til tross for at dimensjonene ikke nødvendigvis øker.
Errata:
Side 16: Ved en inkurie står feil tall, og dermed feil prosentandel, i følgende setning:
"Stipendmottakerne står til sammen bak hele 286 av de 411 innkjøpte titlene, altså 70 prosent." Den riktige versjonen er: "Stipendmottakerne står til sammen bak 152 av de 411 innkjøpte titlene, altså 37 prosent." | nob |