| dc.description.abstract | Norge har et terreng som fører til at landet er disponert for masseførende skred, blant annet sørpeskred. Sørpeskred er definert som en hurtig massebevegelse av vannmettet snø med et vanninnhold over 15%. Disse skredene utløses som regel i perioder med kraftig regn og/eller intens snøsmelting ved brå temperaturøkninger. Det har allerede forekommet flere dødsfall som følge av sørpeskred i løpet av 2000-tallet. I tillegg skaper sørpeskred store problemer for infrastrukturen i landet, og fører hvert år til flere langvarige stengninger på veg- og jernbanenettet. Nasjonalt forekommer sørpeskred årlig og de siste årene har det vært en tendens til økende antall sørpeskred. Sammen med løsmasseskred, er ofte sørpeskred mer ødeleggende for veinettet enn steinsprang, nedfall av is og snøskred. Sørpeskred kan utløses hele vintersesongen, men i denne oppgaven er det sørpeskred som utløses på våren i sesongbaserte snødekker (engelsk: seasonal snowpack) som er gjennomgått. Sørpeskredets utløsningsmekanismer avhenger av forholdet mellom meteorologiske faktorer, egenskaper ved snødekket, topografi og endringene til vannspeilet i snøen. Denne oppgaven fokuserer derfor på å identifisere typiske værsituasjoner som fører til sørpeskred, sammenlikne lokale topografiske forhold mellom potensielle utløsningsområder i samme nedbørsfelt og å gjøre rede for snødekkets utvikling frem til sørpeskredet. Analysene er gjennomført ved å studere to tidligere sørpeskredhendelser. I Norge forekommer det flest sørpeskred på Vestlandet og i Nord-Norge. Det er her behovet for å kunne gi en bedre varsling av nye skred er størst. Denne oppgaven tar for seg tilfellene av sørpeskredene som gikk ned Storelva i Manndalen i Troms 18.mai 2010 og ned Flesjaelvi i Tuftadalen i Sogn og Fjordane 21.mars 2011. Topografien i hvert av nedbørsfeltene er analysert gjennom feltarbeid sommeren 2015. I løpet av feltarbeidet var det fokus på hvor i nedbørsfeltet det fantes potensielle utløsningsområder og hvor det kunne samles store mengder med vann. Kritisk topografi er myrer og forsenkninger etterfulgt av et knekkpunkt over til brattere områder. Knekkpunkt er ofte dekket av et svakere snødekke enn omkringliggende områder fordi snødekket her er tynnere og består derfor av et mektigere svakt lag, i tillegg til å ha lavere strekkstyrke. Flere steder langs dalsidene i de analyserte nedbørsfeltene kan det forekomme masseførende skred som kan føre til en oppdemning av vannmasser eller gi vannansamlinger en puls som kan starte et sørpeskred. De meteorologiske forholdene er analysert ved å se på vinterværet, de forskjellige værsituasjonene som forekommer i løpet av vintersesongen, og det akutte været, værsituasjonene som forekommer opp til 16 dager før sørpeskredet blir utløst. Kritisk vintervær er lange kuldeperioder med lite nedbør, og kritisk akutt vær er vær som fører til at snødekket mettes raskt ved brå temperaturøkninger eller høye nedbørsrater. De forskjellige utløsningsfaktorene til et sørpeskred i et sesongbasert snødekke på våren utgjør et sammensatt og komplekst system. Det utløses ikke nødvendigvis sørpeskred selv om vinterværet er kritisk hvis det ikke finnes steder i nedbørsfeltet som kan samle store nok mengder vann. Og selv om kritisk vintervær sammenfaller med kritisk topografi, vil det ikke nødvendigvis gå sørpeskred om dreneringsveiene er vel etablerte slik at vannet drenerer ut fra snødekket. I tillegg er det andre faktorer som spiller inn: om det er en kald foregående måned før sørpeskredhendelsen, om det er inversjon i området, hvordan kort- og langbølget strålingsforhold det er i nedbørsfeltet, og hvor høy den relative luftfuktigheten er. Det er ikke nødvendig at alle faktorene er tilstede, men hver av dem kan bidra til utløsningen av et sørpeskred. Selv om det er mange faktorer som spiller inn i utløsningen av et sørpeskred, er det sannsynlig at det vil skje igjen både i Tuftadalen og Manndalen. Ned Tuftadalen har det allerede gått minst to skred siden 1800 som begge har revet med seg bebyggelse. Så selv om returperiodeintervallet er stort, mellom 34 og 605 år med ensidig analyse med 95% konfidensintervall, er det fare for sørpeskred i dette nedbørsfeltet. Ned Storelva er det kun gått ett skred på 115 år, slik at sannsynlighetsberegningene viser store usikkerheter. Likevel kan en anta at det vil gå et nytt skred i fremtiden da elva munner ut på en vifte, som er et resultat av flere masseførende skredhendelser. | nob |