| dc.description.abstract | Problemområde for denne studien ligger innenfor læring av vitenskapelige begreper i naturfag, og casen som er analysert viser elevers bruk av statiske og animerte representa-sjoner av celledelingsprosessene mitose og meiose. Motivet for å studere denne konteksten har vært et ønske om å kaste lys over hvordan elever bruker gester når de befinner seg i en naturlig klasseromskontekst. Prosjektet har med andre ord en sosiokulturell tilnærming til læring, der bruk av gester er hovedinteressen. Denne oppgaven har også et teoretisk formål. Sosiokulturell tilnærming til læring har i hovedsak konsentrert seg om tale. Ved å innføre gester i sosiokulturell tilnærming har jeg hatt en intensjon om å vise hvordan metaforiske gester får betydning for teori om begrepsdanning og medierende verktøy. Temaet belyses ved å se på hvordan elevene løser en konkret oppgave av typen compare & contrast. Oppgaven er designet for å fremme elevenes bruk av abstrakte begreper fra fagområdet, og er inspirert av Vygotskijs teori. Min fokus har vært rettet mot hvordan elevene bruker gester i møte de ulike typene representasjoner, og hvordan de bruker gester når de sammenlikner konseptene mitose og meiose. Spesielt metaforiske gester har vært løftet opp i analysen. Dette er en form for gester som ofte illuderer bevegelse til fenomener eller ting, og på grunn av konseptene mitose og meiose sin bevegelige karakter har jeg vært interessert i å se om den fikk spesiell betydning. Dataene jeg har benyttet til studiet opprinner fra forskningsprosjektet Ark & App. Dette er filmopptak av elever i grupper på fire som samarbeider om oppgaven som jeg beskriver ovenfor. De utvalgte episodene viser bruk av ulike typer representasjoner. 1: egne notater og oppgaveark med diagram over mitose og meiose. 2: en sekvensert animasjon. 3. fullanima-sjon av mitose og meiose, egne notater og oppgaveark med diagram over mitose og meiose. Interaksjonsanalyse har vært min metodiske tilnærming til data. Metoden er inspirert av etnografi, og er følgelig en form som gir mange åpninger for analyse. Ingen kategorier for koding er brukt i analysen - interessen for den metaforiske gesten trådte følgelig frem etter å ha sett igjennom filmene første gang. Min tilnærming har startet i empirien, og fortsatt som en veksling mellom teori og empiri. Denne tilnærmingen har vært hensiktsmessig for intensjonen om å stille spørsmål til sosiokulturell læringsteori. Gjennom mikroanalyse av elevenes gester i samspillet med representasjoner demonstrerer denne studien hvordan elevene blir aktive medskapere av representasjoner. Gestene fremføres i stor grad på representasjonene, og trer frem som simulering av bevegelsen i celledelings-prosessene mitose og meiose. Simuleringen tilfører følgelig nye aspekter til representa-sjonene, og dette går igjen uavhengig av typen representasjon. Målet med å gi elevene en compare & contrast oppgave er å stimulere til utvikling av vitenskapelige begreper innenfor området celledeling. Denne prosessen går veien gjennom pseudobegreper, som kjennetegnes ved å se ut som noveller om begreper. Denne studien understreker hvordan gester som simulerer tar form av historier om konseptene. Simulerende gester kan følgelig knyttes til prosessen med å utvikle vitenskapelige begreper. De er en del av et felt der verbale, kinestetiske, materielle og sosiale aspekter arbeider sammen. Det følger teoretiske implikasjoner med denne måten å studere meningsdanning, fordi sosiokulturelle studier i stor grad har konsentrert seg om tale. Ved å belyse Vygotskij sitt begrep sense argumenterer jeg for å bringe fysiske aspekter ved begrepsdanning inn i sosiokulturelle tilnærminger. Begrepet sense innebærer et blikk på begreper som inkluderer alt i bevisstheten som er relatert til det et ord uttrykker. Ideen om kroppen som bevissthet som geststudier bringer med seg åpner således for at ord også har tilknytning til kroppens bevegelser. Empirien demonstrerer hvordan elevene er aktive med hendene når de lærer begreper. I lys av både teori og empiri kan vi se læring av begreper som aktivering av sense. Medierende verktøy trer også frem i lyset som noe mer enn broer mellom oss og verden. Den simulerende gesten kan forstås som nye bidrag - representasjonen er i så måte i en dialog med eleven, der både representasjon og elev er i endring. Innholdet i en representasjon er med andre ord i endring til enhver tid. Vurdering av representasjoner bør derfor inkludere et blikk for muligheter til fysisk interaksjon og åpenhet for elevenes egen dramatisering av konsepter. Innsikten fra denne studien kan bringe med seg ideer til bruk av representasjoner og utvikling av nye. Det ligger potensiale for design av læringsmiljøer i funnene som inviterer til utforming av representasjoner som elever kan være medskapere av. | nob |