Abstract
Det å snakke om at museer kaster, selger eller gir bort gjenstander fra samlingene sine blir ofte omtalt som et tabu i museumsverdenen, den norske såvel som den internasjonale. Det strider mot prinsippet om at museer skal ivareta det som en gang har kommet inn i samlingene, forklares det gjerne med. Ikke desto mindre er avhending, samlebetegnelsen for at ting fjernes fra samlingene, et tema som i stadig større grad inngår i diskusjonene som føres om museene. En av årsakene til dette finner man ved å kikke inn i museenes magasiner, som etter mangfoldige tiår med aktiv innsamling og stor privat giverglede, nå er fylt til randen med gjenstander. Og ettersom samlingene fortsetter å vokse uten at tilskuddene til samlingsforvaltning blir tilsvarende større, ser museene seg nødt til å velge hva de skal ta vare på for framtidens generasjoner, og hva som skal avhendes. At denne tematikken reiser mange spørsmål og innebærer tunge beslutninger, er det derfor ikke vanskelig å forstå. Men hva er det man egentlig snakker om når man omtaler avhending? Hvilke problemstillinger tar man opp, og hvilke aspekter ved gjenstandene løftes fram i argumenter for eller mot det å avhende? Denne oppgaven undersøker den norske avhendingsdebatten med vekt på de tre siste årene, der viktige stikkord vil være ressursutfordringer, prioritering, gaver, åpenhet og offentlighetens tillit.
The topic of disposing of objects in collections is often regarded as a taboo in the museum community, in Norway as well as internationally. Against disposal stands the notion that the museums are tasked with keeping and preserving history, not throwing it away. Nonetheless, the deaccession or disposal of objects is increasingly becoming a hotly debated subject when the role of museums is discussed. Decades of active collecting and avid donors has left the museums brimming with stuff. As the magazines keep filling up while the budgets to manage them do not increase accordingly, museums are forced to make selections in what they are to preserve for future generations, and what is to be abandoned. Understandably, this issue raises several questions and carries with it hard decisions. But what topics are being discussed when disposal is the topic of discussion? What aspects of the objects are being brought to light as pros and cons of disposal? This thesis investigates the Norwegian deaccessioning debate, focussing on the last three years, where lack of funding, priorities, gifts, transparency and public trust seem to be key words.