| dc.description.abstract | Problemstilling: Det å ha gode leseferdigheter er en forutsetning for å mestre hverdagen på en god måte i dagens kunnskapssamfunn. Manglende eller svake leseferdigheter medfører stor risiko for å falle utenfor samfunnet, først fordi man ikke mestrer skolen, siden fordi man ikke kommer seg inn på arbeidsmarkedet. Gutter utgjør en hovedvekt av dropouts i skolen og gutters leseferdigheter har lenge vært en bekymring. I Nasjonal strategi for språk, lesing og skriving, 2016 – 2019 er gutter derfor fremhevet som en egen målgruppe som det skal satses på. For å kunne si noe om gutters leseferdigheter er det relevant å sammenligne dette opp mot jenters leseferdigheter. Siden lesemotivasjon og leseforståelse ser ut til å korrelere (Morgan & Fuchs, 2007) så var det interessant å undersøk nærmere hvorvidt det eksistere kjønnsforskjeller i leseferdigheter og lesemotivasjon gjennom hele skoleforløpet, altså fra 1. - 12. klasse. Siden studier har vist at tidlig språkutvikling predikerer senere leseferdigheter (Snow, 1991) så er det relevant å undersøke om det finnes kjønnsforskjeller i tidlig språkutvikling, og hvorvidt dette kan sees i sammenheng med senere leseferdigheter. Problemstillingen i denne oppgaven ble derfor definert på følgende måte: I hvilken grad eksisterer det kjønnsforskjeller i språkutvikling, leseferdigheter og lesemotivasjon? For å avgrense oppgaven har jeg valgt ut fire spørsmål: 1.) I hvilken grad kan man finne kjønnsforskjeller i barns tidlig språkutvikling? 2.) I hvilken grad er det kjønnsforskjeller i ordavkoding og leseforståelse? 3.) I hvilken grad er det kjønnsforskjeller i lesemotivasjon? 4.) Hvis det er kjønnsforskjeller i leseferdigheter og i lesemotivasjon, i hvilken grad er det en korrelasjon mellom kjønnsforskjeller i leseferdigheter og kjønnsforskjeller i lesemotivasjon? Metode og data: I denne oppgaven har jeg valgt å drøfte ni studier. Studiene er valgt ut fra ulike kriterier. Alle studiene er funnet i søkemotorene ERIC eller SCOPUS, og er dermed kvalitetssikret gjennom en kvalitetskontroll. Søkeordene brukt for å finne relevante studier var: reading, motivation, intervention, reading comprehension, language, gender, literacy, gender gap, boys, meta study, longitudinal, development, language acquisition og sex. Jeg har forholdt meg til studier som har løftet frem kjønnsperspektivet i problemstillingen. Problemet med dette er at studier som vurderer kjønn som en underliggende variabler ikke er tatt med, og dermed så er risikoen stor for at det finnes studier som ikke finner kjønnsforskjeller eller har andre resultater enn de jeg har med i denne oppgaven. I tillegg har jeg for det meste brukt utenlandske studier som har en kontekst som kan relateres til en norske forhold. Der hvor dette ikke er tilfelle er dette blitt problematisert. De fleste studiene i denne oppgaven er korrelasjonstudier og longitudinelle studier, og metodene brukt i disse studiene er kvantitative. Validitet har vært viktig å drøfte igjennom oppgaven. Resultater/hovedkonklusjoner: Utgangspunktet for denne oppgaven var spørsmålet i hvilken grad eksisterer det kjønnsforskjeller i språkferdigheter, leseferdigheter og lesemotivasjon? Å skulle si noe entydig om kjønnsforskjeller i lesemotivasjon og leseferdigheter er vanskelig. Ferdigheter og kjønn utvikles i et samspill mellom ulike biologiske, kognitive og sosiale variabler. Hva som kan årsaksforklare variasjoner i leseferdigheter og lesemotivasjon har derfor ikke vært denne oppgavens fokus. Allikevel så har jeg i denne oppgaven funnet noen tendenser som jeg ønsker å tydeliggjøre. Studiene i denne oppgaven (Zambrana,Ystrom & Pons, 2014, Bornstein, Hahn & Hynes, 2004, Rojas &Igelsias, 2013, Chiu & McBride-Chang, 2006, De Fraine, Van Damme & Onghena, 2007) kan vise til kjønnsforskjeller i både språkutvikling og leseferdigheter. Men hvorvidt kjønnsforskjeller i språkutvikling og leseferdigheter korrelerer var det ingen av studiene som undersøkte. Siden det viser seg at språklige ferdigheter predikerer vekst i leseforståelse (Snow,1991), så kan funnene indikere at det er en sammenheng mellom kjønnsforskjeller i tidlig språkutvikling og senere leseferdigheter. Videre så fant Marinak & Gambrell (2010), De Fraine, Van Damme & Onghena (2007) og Chiu & McBride-Chang (2006) kjønnsforskjeller i lesemotivasjon. Funnene her indikerer at jenter er mer indre motivert for lesing enn gutter og at de leser mer (Chiu & McBride-Chang, 2006). Gutter, der i mot, ser ut til å ha større tro på egne leseferdigheter enn jenter, men studien antyder at de ikke ser veriden av å lese i like stor grad som jenter (Marinak & Gambrell, 2010). Annen forskning har vist at leseglede og indre motivasjon har en effekt på lesemengde, som igjen generere økte leseferdigheter (Schaffner, Schiefele & Ulfers, 2013). Dette kan være en mulig forklaring på kjønnsforskjeller i leseferdigheter. Allikevel så er det viktig å understreke at det ofte er større variasjoner innenfor hver kjønnskategori enn mellom både når det gjelder både leseferdigheter og lesemotivasjon. Et interessant funn i denne oppgaven er at det er en tendens til at gutter og jenter har noe ulik vekstkurve i språkutvikling (Zambrana,Ystrom & Pons, 2014) og leseferdigheter (De Fraine, Van Demme & Onghena, 2007). Begge studiene indikere at jenter ser ut til å ha en jevn stabil vekstkurve, mens gutter ser ut til å være mer preget av perioder med stagnasjon og perioder med en bratt vekstkurve. Disse funnene er basert på for få studier til å kunne generaliseres, men mer forskning rundt kjønnsforskjeller i vekstkurven i språk- og leseutvikling ville vært interessant for å få mer kunnskap. En annen tendens som har vist seg i denne oppgaven er at gutter oftere enn jenter er i gruppen med de som har svakest språk- og leseferdigheter (Zambrana, Ystrom & Pons, 2012, Chiu & Chang McBride, 2006). Mors utdannelse og skolesituasjon ble i denne oppgaven fremhevet som variabler som både kan ha en positiv og negativ effekt på gutter. Gutter som har møder med lav utdannelse hadde minst språkvekst i perioden mellom 18 – 36 måneder, mens gutter som har mødre med høy utdannelse hadde den største språkveksten (Zambrana, Ystrom & Pons, 2012). Blant 15 åringer så er det 50 % sjanse for at en elev med svake leseferdigheter er en gutt (Chiu & Chang McBride, 2006). Og selv om ikke gutter med lese- og skrivevansker er tatt med i denne studien har forskning vist at gutter er overrepresentert i denne gruppen (Chiu & McBride-Chang, 2006). To studier er for lite materialet til å kunne si noe om relevansen av denne tendensen, men det vil være interessant med mer forskning som undersøker genetisk sensitivitet i forhold til det miljøet gutter vokser opp i. Intensjonen i denne oppgaven var å undersøke i hvilken grad det eksisterer kjønnsforskjeller i språkferdigheter, leseferdigheter og lesemotivasjon. På grunn av begrensningen ved å stille store spørsmål med få studier så har ikke denne oppgaven klart å gi noe svar på problemstillingen. Jeg har allikevel forsøkt å løftet frem noen funn som har vært interessante og som kan være bakgrunnsteppe for videre forskning. | nob |