| dc.description.abstract | Sammendrag Formålet med dette forskningsprosjektet har vært å finne ut hvordan relasjonen mellom lærer og elev kan bidra til mindreårige afghanske asylsøkeres trivsel og tilpasning i skolen, noe som kan fremme læring. Min ambisjon har vært å finne ut hvordan læreren bygger gode relasjoner til elevene, samt hvilke strategier, væremåter og kjennetegn hos læreren som kan fremme en god relasjon til denne elevgruppen. Forskning viser at en av de faktorene som har størst effekt på elevenes læringsutbytte, er lærer-elev-relasjonen. I 2015 kom det i overkant av 5000 enslige mindreårige flyktninger til Norge, og antallet fra Afghanistan utgjorde 3424 av disse. Integrering av mindreårige asylsøkere er en utfordring, og grunnopplæringen kan ha stor betydning for om de afghanske ungdommene i Norge lykkes i videre utdanning og senere arbeidsliv. Enslige mindreårige afghanske ungdommer tilhører den mest sårbare gruppen av flyktninger, fordi de kommer fra et land med krig og uro og ofte har vært utsatt for traumer og overgrep i hjemlandet og i forbindelse med migrasjonen. Dessuten har Afghanistan et lite utbygget utdanningssystem, etter mer enn 30 år med konflikter og krig ble mye av utdanningssystemet ødelagt, og landet er preget av et lavt alfabetiseringsnivå. I denne oppgaven har jeg derfor identifisert de mest fremtredende utfordringene knyttet til skolefaglig opplæring for de afghanske minoritetselevene. En profesjonell og dyktig lærer må ha både faglig kompetanse og relasjonskompetanse, og en god relasjon mellom lærer og elev vil kunne fremme læring fordi de afghanske elevenes ulike behov kan bli møtt både emosjonelt, faglig og sosialt. Jeg har benyttet en kvalitativ forskningsmetode; intervju, og har valgt å intervjue fire lærere ved en voksenopplæring som tilbyr grunnskoleopplæring i henhold til Opplæringslova kap. 4, §4A-1. Alle informantene har formell og godkjent lærerutdanning, samt en del tilleggsutdanning, og de har noe ulik erfaring fra undervisning i grunnskole for voksne. I analysen av kvalitative data, har jeg valgt en temasentrert analytisk tilnærming, men jeg har hatt fokus på å ha et hermeneutisk perspektiv i arbeidet med tolkning og drøfting av datamaterialet. Resultatene av forskningsprosjektet viser at lærerne har god forståelse for minoritetselevenes lærevansker og utfordringer knyttet til fremmedspråklighet. Videre har de kunnskap om elevenes psykiske utfordringer, og de viser kulturkompetanse og kultursensitivitet. Lærerne viser kompetanse om hvordan de kan tilpasse undervisningen til minoritetselevene, slik at de kan få økt læringsutbytte. De evner å skape et støttende og læringsorientert miljø. Videre viser lærerne evne til å forstå den afghanske kulturen, og de ser ut til å ha god interkulturell kompetanse. Lærerne beskriver mange strategier som kan medvirke til en positiv relasjon mellom partene, og de tilrettelegger for relasjonsfremmende aktiviteter, noe som tyder på at de har god relasjonskompetanse. Videre har de kunnskap om forskning og betydningen av en god relasjon mellom lærer og elev når det gjelder elevenes læring. På grunnlag av resultatene av mitt forskningsprosjekt, ser det ut til at lærerne ved skolen forstår betydningen av, og evner å bygge, gode relasjoner til elevene sine. Deres kompetanse og væremåte vil kunne fremme trivsel og tilpasning hos elevene, noe som kan fremme læring for de afghanske minoritetselevene i grunnskolen for voksne. | nob |