En deltagende og selvbestemt elev gjennom den nære voksne. En kvalitativ undersøkelse av de nære voksnes tilrettelegging for deltagelse, og betydningen av selvbestemmelse for elever med multifunksjonshemming.

Abstract

Problemstillingen lyder slik: ”Hvordan kan den nære voksne tilrettelegge for deltagelse i aktiviteter slik at dette kan få betydning for selvbestemmelse i skolehverdagen til elever med multifunksjonshemming?” Dette er en kvalitativ undersøkelse der datamaterialet har blitt innsamlet gjennom semi-strukturert intervju med fem personer som daglig arbeider med elever med multifunksjonshemming i spesialklasser tilknyttet barne- og ungdomsskoler og videregående skoler på Østlandsområdet. De nære voksne forteller at de indirekte arbeider med å fremme selvbestemmelse gjennom å tilrettelegge for at elevene skal delta i aktiviteter. De nære voksne synes å ha en bred forståelse av hva deltagelse er. Elever med multifunksjonshemming vil ikke vil være deltagende på samme måte som andre, men kunne delta innenfor en kontekst den nære voksne tilbyr som tar utgangspunkt i elevenes forutsetninger. Informantene har et nyansert syn på hva som kvalifiseres som deltagelseshandlinger og her inkluderes de minste observerbare ytringer, som endret mimikk i ansiktet, endret spenningsnivå i kroppen og et mer våkent blikk. En viktig forutsetning for at elevene skal få en kontekst å delta i er at den nære voksne tilrettelegger for det gjennom miljømessig tilrettelegging og sosial støtte. Den miljømessige tilretteleggingen ses som et godt grunnlag for at den sosiale støtten skal være optimal. Den sosiale støtten vil i all hovedsak handle om at den nære voksne er en god kommunikasjonspartner for eleven, i stand til å oppfatte alle signalene eleven gir, kunne tolke disse og respondere på dem. Kjennskap til elevene er noe alle informantene vektlegger for best mulig kunne forstå elevens signaler. Gjennom tilrettelagte aktiviteter der eleven gis mulighet til å være deltagende synes det at elevene med mulitfunksjonshemming får erfaringer med at de får respons på sitt bidrag i aktiviteten. Den nære voksne tillegger bidraget en betydning gjennom at de responderer på det. Om eleven opplever den samme responsen flere ganger på den samme ytringen vil eleven kanskje ha en opplevelse av at han/hun kan få noe til å skje - de kan ha kontroll over utfallet. Den nære voksnes rolle og funksjon for at elevene skal kunne være deltagende og bestemme selv, har gjennom hele undersøkelsen vist seg å være essensiell. Uten den nære voksne kan det synes at elevene ikke har noen mulighet for å ha selvbestemmelse. Informantenes forståelse av selvbestemmelse synes likevel å vise at de mener at elevene kan bestemme selv, men til en viss grad. Der de har muligheten til å bestemme selv, synes å gjelde de små hverdagslige valgene. Dette vil likevel kunne ha stor betydning for denne elevgruppen og deres skolehverdag, fordi det er innenfor en slik kontekst de har mulighet for å bestemme selv, og det er slike nødvendige tilrettelegginger som kreves. En mulig konklusjon på problemstillingen er: Ut i fra det empiriske materialet kan det synes at den nære voksne kan tilrettelegge for deltagelse i aktiviteter slik at det kan ha betydning for elevenes selvbestemmelse. Det ses her sentralt at det tilrettelegges miljømessig og at den nære voksne gir sosial støtte. Det handler om å gi eleven en best mulig forutsetning for å kommunisere sine behov og ønsker, og at den nære voksne skal respondere på elevenes initiativ og gå ut i fra at dette er et uttrykk for elevenes vilje.