| dc.description.abstract | Bakgrunn og formål:Denne masteroppgaven er en del av det longitudinelle forskningsprosjektet «Internasjonalt adopterte barns språkutvikling fra 4-13 år». Prosjektet er ledet av Anne-Lise Rygvold, førsteamanuensis ved Institutt for Spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. I prosjektet er det også en jevnaldret kontrollgruppe med norskfødte ungdommer. Ungdommene går i 8. klasse og er henholdsvis 13 eller 14 år gamle. En internasjonal adopsjon innebærer nye omgivelser, nye omsorgspersoner, ny kultur og nytt språk for barnet som er adoptert. Det er mange forandringer på kort tid. Språkutviklingen legger grunnlaget for den læring og utvikling som skal skje i barnets nye hjemland. Flere studier viser til at utenlandsadopterte barn er språklig forsinket kort tid etter adopsjonstidspunktet (Dalen & Theie, 2012; L. C. Miller & Hendrie, 2000). Noen mener forsinkelsene forsvinner noen år etter adopsjonen (Glennen & Masters, 2002; Roberts et al., 2005). Andre mener forsinkelsene er synlig også i skolealder (Behen, Helder, Rothermel, Solomon, & Chugani, 2008; Croft et al., 2007; Eigsti, Weitzman, Schuh, de Marchena, & Casey, 2011). Barn som er adoptert kan derfor sies å være i risiko for å tilegne seg språklige vansker. Dette er noe omsorgspersoner og skole- og barnehagepersonell bør være oppmerksom på. Spesielt viktig er oppmerksomhet på barnets reseptive språk. Vansker med det reseptive språket blir betegnet som skjulte vansker, da barn som er adoptert tilsynelatende har hurtig innlæring av ord (Dalen & Rygvold, 2012; Geren, Snedeker, & Ax, 2005). Reseptive vansker viser seg blant annet som problemer med å forstå hva hverdagslige ord betyr (Hene, 1993). Videre kan enkelte barn som er adoptert ha ekspressive vansker, ved de har et bredt ordforråd med mange ord, men begrensninger på dybden i ordene (Hough & Kaczmarek, 2011). Slike hull i språktilegnelsen kan føre til utfordringer med språklige krav når barna blir eldre. Når de kommer på skolen møter barna et mer akademisk språk (Cummins, 2008). Skriftspråket skal også mestres. Ordforrådet blir derfor et viktig grunnlag når barna skal beherske et stadig mer kognitivt avansert språk, samt skriftspråklige ferdigheter som lesing og skriving (Hennings, 2000; Lervag & Aukrust, 2010; Perfetti, 2007). Formål: Formålet med masteroppgaven er å undersøke ordforrådet hos to grupper ungdommer. Problemstillingen for oppgaven er; Hvordan er ordforrådet til utenlandsadopterte ungdommer sammenlignet med norskfødte jevnaldrende? Ordforråd er et begrep som defineres ulikt. Ordforråd har en forståelsesside og en produksjonsside (Leonard, 2014). Dette kalles av noen for bredde- og dybdeordforråd (Ouellette, 2006). Det finnes ulike måter å kartlegge ordforråd på, i form av reseptive og ekspressive oppgaver. Denne undersøkelsen kartlegges det reseptive og ekspressive ordforrådet til de to gruppene, i tillegg til setningsrepetisjon. Metode: Masteroppgaven bruker kvantitativ metode med et deskriptivt design. Deltakerne i undersøkelsen er 34 utenlandsadopterte og 45 norskfødte ungdommer. De er alle kartlagt med ulike språktester fra flere kartleggingsbatteri. Resultatene som blir presentert og drøftet i masteroppgaven er fra testene BPVS-II, CELF-4: Likheter 2 reseptivt, Språk 6-16: Begreper, WISC-III: Ordforståelse og Språk 6-16: Setningsminne. Statistical Program for Social Sciences (SPSS) er brukt for å analysere resultatene fra testene. Ved hjelp av SPSS og drøfting rundt egne funn beskriver oppgaven de to gruppenes resultater på de ulike testene. Resultater og drøfting: Resultatene fra undersøkelsen viser at de to gruppene har tilnærmet jevne resultater på de ulike språktestene. Undersøkelsen er en del av en større longitudinell studie. Det gir rom for å se på utviklingen i resultater hos begge grupper fra en tidligere testalder, og sammenligne disse med resultater samlet inn til denne undersøkelsen. De adopterte ungdommene har nådd igjen, og skårer nå noe høyere enn sine jevnaldrende norskfødte på tester for ekspressivt ordforråd (WISC-III: Ordforståelse og Språk 6-16: Begreper). Tester for reseptivt ordforråd viser varierende resultater. De adopterte ungdommene skårer svakt bedre enn kontrollgruppen på BPVS-II, mens kontrollgruppen skårer noe bedre på CELF-4: Likheter 2 reseptivt. Mellom gruppene er forskjellen på de ekspressive testene noe større enn på de reseptive, og det kan tenkes at adoptivgruppen gjør det bedre ekspressivt enn reseptivt. Det som imidlertid skiller seg ut er resultater fra screeningen Språk 6-16: Setningsminne. Her er det en signifikant forskjell mellom gruppene. På de fleste testene viser adoptivgruppen større spredning enn kontrollgruppen, noe som samsvarer med andre studier med adopterte barn og unge (Dalen & Rygvold, 2006; Scott, Roberts, & Glennen, 2011). | nob |