| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven er en undersøkelse av debattene om Regjeringskvartalet i Oslo, slik disse foregikk etter terrorangrepet 22. juli 2011. Oppgaven undersøker meningsdannelsen i det offentlige ordskiftet. Det dreier seg om hvilke betydninger som ble tillagt Regjeringskvartalet etter terroren, og hvordan det ble forhandlet om disse ulike betydningene. Det empiriske materialet er hentet fra meningsjournalistikk, debattstoff, notiser og reportasjer, i papirutgavene av avisene Aftenposten (AP), Klassekampen (KK) og Verdens Gang (VG). Undersøkelsen tar for seg et utvalg materiale fra perioden 23. juli 2011 til 23. juli 2015. Ved en kombinasjon av teorier fra forskning på materiell kultur, begreper fra det og diskursteoretiske feltet og elementer fra medievitenskapens rammeanalyse, har undersøkelsen en bredt anlagt, og nokså fritt sammensatt teoretisk og metodisk tilnærming. Undersøkelsen er ikke basert på en kvantitativ og representativ tilnærming til materialet. Ved bruk av nøkkelord og innramminger som metodiske begreper, kommer det allikevel til syne noen tendenser som går igjen i materialet. Én av disse tendensene er´hvordan en rekke ulike diskurstemaer ble etablert nokså raskt den første tiden etter terrorangrepet. Her er det ikke bare fortolkninger som terroråsted og sikkerhetstrussel som er aktuelle, men også fortolkninger som nasjonalhistorisk sted, minnested og kulturminne. Det viser seg videre i det utvalgte materialet at de samme diskurstemaene går igjen, gjennom hele perioden som er undersøkt. Debatten om Regjeringskvartalet er veldig variert, både når det gjelder hvilke aktører som er med, og hva de mener, men det viser seg altså at når temaene først er fastlagte, blir de værende i debatten over flere år. En annen interessant tendens viser seg i materialet når det ses i sammenheng med den historiske konteksten. Også lenge før terrorangrepet har Regjeringskvartalet blitt fortolket som et nasjonalhistorisk sted, og dette er en fortolkning som går igjen etter 22. juli. Diskursene undersøkes med teoretiske perspektiver og begrepet hentet fra forskning på materiell kultur. Begreper som virkningskraft (agency), objektivering og materialisering, skaper meningsfylte analysetemaer i sammenheng med empirien og temaene i den. Den kultur- og begrepshistoriske tilnærmingen, gjør det relevant med grundige og kritiske analyser av hvordan språket brukes i diskursene. Ved å se teoriene som en inngang til å forstå denne begrepsbruken, tar analysen opp og viser hvordan begreper som historie, historieløshet, symbol, modernisme og nasjon blir ressurser for diskursens aktører, og hvordan de brukes for å styrke argumenter for ulike fortolkninger av Regjeringskvartalet. | nob |