| dc.description.abstract | I 1905 ble Norsk Hydro etablert. Selskapets påfølgende industrielle utbygging av Rjukan i Telemark markerer starten på norsk storindustri. Jeg ser på hvordan denne industrielle utbyggingen ble oppfattet og tolket inn i en større kulturell kontekst, med spesielt fokus på hvordan den harmonerer med nasjonen som kulturell størrelse. Klima som fulgte unionsoppløsningen fra Sverige i 1905, der nasjonen ble satt på dagsorden, er sentral innfallsvinkel. Analysen er en undersøkelse av tekstlig og visuelt materiale som beskriver industrien. Disse er produsert mellom 1895 og 1918 og består i avisartikler, malerier, dikt og en lesebok. De sentrale teoretiske perspektivene er retoriske steder og disses virkninger innad i et kulturelt fellesskap der språket er sentral meningsbærer. Analysen undersøker hvilket meningspotensiale som finnes i industrien som opplevd fenomen, og hvordan industrien kan få status som nasjonal. Jeg ser både på hvilke helt umiddelbare nasjonale fora industrien settes inn i og på mindre åpenbare mekanismer knyttet til retoriske steders implikasjoner. Industriens status og egenskaper i disse retoriske stedene er viktig tema i analysen. Analysen viser utbredte oppfatninger av industrien og hvilke posisjoner den får i nasjonen som følge av disse. Den viser også at industrien i stor grad forstås og tolkes inn i allerede etablerte kulturelle fenomener som oppleves relevante, som alt fra naturbruk til Askeladdens snarrådige påfunn. Askeladden tar del i en folklorisering av industrien. Eventyret som leverandør av retoriske steder er et utbredt perspektiv i analysen. Analysen etablerer også landskapet som utgangspunktet for denne, og som sentral leverandør av retoriske steder for øvrig. Landskapet har et bredt spekter av implikasjoner og gjennom dette får industrien del i norsk historie, eventyret, nordmannens karakterbyggende kamp i landskapet og opplysningen. Analysen viser at industrien både blir velkjent og får status som nytt fenomen og brudd med det gamle når den møter den allerede etablerte forestillingsverdenen. | nob |