| dc.description.abstract | Jeg vil gjøre rede for hvordan fremragende prestasjoner defineres og beskrives i fagvitenskapelige tekster (pedagogisk-psykologisk faglitteratur) og drøfte begrepets relevans i utformingen av nivådelte karaktersystem ved å undersøke hvordan karakterskalaer i Norge og Nederland er utformet med tanke på å skille ulike, fortrinnsvis fremragende prestasjoner. Ved å berøre problemstillinger som angår karakterers funksjon og hensikt- med særlig vekt på de høyere karakterer, er formålet å bidra som et kunnskapstilfang til diskusjoner om karakterskala, karakterer som vurderingsform og bruken av dagens karakterskala. Problemstillingen er: Hvordan kan vurdering i form av et nivådelt karaktersystem trekke veksler på vitenskapelige definisjoner og beskrivelser av fremragende prestasjoner? Jeg stiller forskningsspørsmålene: Hvordan defineres og beskrives fremragende prestasjoner i pedagogisk-psykologisk litteratur? Hvordan er karakterskalaer i Norge og Nederland utformet med tanke på å skille mellom ulike prestasjonsnivåer, fortrinnsvis fremragende prestasjoner? Som teoretisk grunnlag tas det utgangspunkt i to typer tekstkorpus; det er vitenskapelig faglitteratur tilknyttet begavelsesfeltet, hvor særlig Françoys Gagné (2004, 2005, 2009) blir sentral. I forhold til karaktervurdering, tas det også utgangspunkt faglitteratur, representert av særlig Anders Lysne (1999), men også Sjur Bergan (2007). I tillegg studeres policy- og forvaltningstekster om karaktersystem – og skala. Metode, data og kilder Dette er en kvalitativ studie gjennomført som en litteraturgjennomgang med syntese, og tematisk kvalitativ analyse av karakterskalaer, som er en kategoribasert analyse. I litteraturgjennomgangen er det gjort et formålsorientert utvalg av litteratur, og hensikten har vært å utvikle kjennskap til ulike perspektiv i en avgrenset del av feltet og dets problem- eller fokusområder. Med fokus på uttrykt begavelse og fremragende prestasjon, søkte jeg ut ifra tematiske kriterier om at tekstene særskilt skulle ta for seg nivå og utbredelse. For å undersøke om fremragende prestasjoner kan synliggjøres gjennom et karaktersystem, ble det foretatt en sammenlignende tematisk analyse av karakterskalaene i Norge og Nederland som kasus, på bakgrunn av policy- og forvaltningstekster. Hovedkonklusjoner Studien viser at det er utfordringer knyttet til forståelsen av fenomenet uttrykt begavelse, og da også fremragende prestasjoner, hovedsakelig fordi begavelse kan opptre innen ulike fagområder, som det er vanskelig å måle, vurdere og identifisere på samme måte og i samme grad av presisjon, noe som påvirker hvordan nivå og begavelsens innhold konkretiseres. Dette kan belyse hvorfor det er problematisk å komme til enighet innen fagfeltet. Begrepsmessig kobler nivå- og skalatematikken begavelsesfeltet og karakterskalaen. Den sammenlignende analysen viser at på grunn av ulik utforming og bruk, så muliggjør den 10-delte nederlandske karakterskalaen i større grad artikulering av fremragende prestasjoner i et mer avgrenset nivå, enn den 6-delte norske karakterskalaen hvor et bredere spekter av gode prestasjoner inkluderes, men at de to karakterskalaene benytter relativt lik verbal beskrivelse av toppnivå. Det er relevant å peke på at den nederlandske skalaen følger et mindre sømløst nivåspekter, og skalaen på 10 trinn bidrar til å skille seg tydelig fra 6-trinnsskalaen som benyttes i flere land og systemer. Fremragende prestasjoner uttrykkes med andre ord ikke tydelig i en egen kategori, slik karakterskalaen er utformet og brukes i dagens Norge. Fremragende prestasjoner tildeles i likhet med prestasjoner som har svart på hva oppgaven har bedt om, men ikke nødvendigvis kan betegnes fremragende, også karakteren 6/A. Dagens utforming av karakterskalaen muliggjør ikke at kun fremragende prestasjoner bevilges toppkarakteren, uten å rokkere om på bruken av karakterskalaen, og da skyve andre prestasjoner karaktermessig nedover på skalaen. | nob |