Drøfting i praksis

Abstract

Vår studie undersøker hvordan elever skaper og ytrer meninger i skriftlig drøfting i samfunnsfag. Problemstillingen for oppgaven er derfor: Hvordan uttrykker elever meninger gjennom skriftlig drøfting i samfunnsfag? Formålet med denne masteroppgaven har vært å undersøke hvordan elever skriver når drøfting står på timeplanen. Disse resultatene analyseres i sammenheng med kvalitative intervjudata som formidler elevenes samfunnsfagslærer sin oppfatning av drøftingsferdigheten. Oppgaven tar utgangspunkt i teori og tidligere forskning om meningsytringer i skriftlig form. Undersøkelser med fokus på hvordan elever forholder seg til problemorienterte temaer har også vært sentrale. Vi analyserer 45 elevtekster produsert av 25 elever som er hentet fra reelle vurderingssituasjoner i skolen. I tillegg har vi gjennomført et intervju med elevenes samfunnsfagslærer for å få et innblikk i oppgaveutformingen og hennes drøftingsundervisning. Vi har hatt en eksplorerende kvalitativ tilnærming til analysen av elevbesvarelsene. Analyseresultatene viste at elevene, med hjelp av oppgaveformuleringene, bygger en tydelig struktur i sine drøftingsoppgaver. Denne strukturen gjør det mulig for elevene å presentere argumenter for de ulike sidene av den aktuelle saken. For å tydeliggjøre meningene som finnes i argumentene, bruker elevene ulike virkemidler. Virkemidlene vi har funnet utstrakt bruk av er: kildebruk, retoriske spørsmål, bruken av jeg-et i teksten, fremstilling av scenarier og følelsesladde appeller i avslutningene. I oppgavens diskusjon poengterer vi at disse fem virkemidlene ikke samsvarer med drøfting i en teoretisk forståelse. Måten elever drøfter på og måten forskningslitteraturen mener man bør drøfte, er med andre ord ulik. Vi mener at virkemidlene elevene benytter seg av er en tekstualisering av den aktuelle lærerens ønske om engasjement. Vi ser et skille i hva arbeidsmetoden drøfting forventer og det ønsket samfunnsfaget fremsetter om engasjement i klasserommet. Resultatene av denne studien understreker et behov for økt fokus på drøfting som ferdighetsmål i norsk skole. Det er derfor avgjørende at lærere generelt og samfunnsfagslærere spesielt skaper seg en felles forståelse av drøfting. Vi foreslår at drøftingsferdigheten bør fokuseres mer mot videreutvikling av elevers samfunnsengasjement enn som opplæring i et strukturelt rammeverk.